Highlandforkastningen

Utsyn langs highlandforkastningen fra Conic Hill, den topografiske furen er hovedsakelig grunnet tilstedeværelsen av sammenhoping fra devontiden på den sørvestlige siden av forkastningen og kan bli sporet tvers over Loch Lomond til øyene Inchcailloch, Torrinch, Creinch og Inchmurrin, til Ben Bowie på den vestlige bredden.

Highlandforkastningen (engelsk: Highland Boundary Fault) er en forkastning som strekker seg gjennom Skottland fra Isle of Arran og Helensburgh til Stonehaven. Den skiller to geografiske regioner, høylandet og lavlandet. De fleste steder kan man bare se forkastningen som et topografisk skille. Hvor elvene krysset forkastningen passerer de ofte gjennom kløfter og kiler, og de fossene som oppstår kan ofte være en hindring laksens vandringer.

Beskrivelse

Forkastningen er antatt å ha dannet seg i en forbindelse med Strathmoresynklinalen i sørøst under den aradianske fjellkjedefolding i en transpresjon som førte til heving av Grampian-fjellenes blokk og en mindre forskylvelse på highlandforkastningen.

Forkastningen starter ved Lochranza på Arran, deler Bute, og krysser de sørøstlige delene av halvøyene Cowal og Rosneath ved Firth of Clyde. Den når fastlandet ved Helensburgh og fortsetter gjennom Loch Lomond til Aberfoyle, Callander, Comrie og Crieff. Den danner så den nordlige grensen til Vale of Strathmore før den når Stonehaven.

På nordsiden finner man harde prekambriske og kambriske bergarter, mens det mot sør er Old Red Sandstone og andre konglomerater, det vil si mykere bergarter fra devon- og karbontiden.

Forkastningen var aktiv under den kaledonske fjellkjedefolding fra 520 til 400 millioner år siden. Forkastningen i Southern Upland er en komplementær forkasting som utgjør den sørlige grensen til lavlandet.

Litteratur

• Trewin, N.H. et al., (1987): Excursion Guide to the Geology of the Aberdeen Area. Scottish Academic Press, Edinburgh. ISBN 978-0707304960.

Autoritetsdata