Hertta Kuusinen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hertta Kuusinen
Hertta Kuusinen neuvostoliittolaisen valtuuskunnan kanssa.jpg
FødtHertta Elina Kuusinen
14. februar 1904
Luhanka
Død18. mars 1974 (70 år)
Moskva
Gravlagt Sandudds begravningsplats
Ektefelle Tuure Lehén (19231933), Yrjö Leino (19451950)
Partner(e) Olavi Paavolainen (19521964)
Far Otto Ville Kuusinen
Mor Aino Kuusinen
Utdannet ved Helsingin uusi yhteiskoulu, Q18603780, Den internasjonale Lenin-skolen
Beskjeftigelse Politiker, journalist
Parti Demokratiska Förbundet för Finlands Folk, Communist Party of Finland
Nasjonalitet Storfyrstedømmet Finland, Finland

Hertta Kuusinen på talerstolen under landsmøtet til Sozialistische Einheitspartei Deutschlands i Øst-Berlin i 1950.

Hertta Elina Kuusinen (født 14. februar 1904 i Luhanka, død 18. mars 1974 i Moskva) var en finsk kommunistisk politiker.[1] Hun satt i Finlands riksdag fra 1945 til 1972 og var en periode kommunistenes parlamentariske leder.

Hertta Kuusinen var datter av kommunistlederen Otto Ville Kuusinen. Etter den finske borgerkrigen flyktet faren i 1918 til Sovjet-Russland og i 1922 flyttet datteren til faren i Moskva.[2] Hun hadde et nært forhold til sin far, men måtte senere distansere seg fra ham på grunn av hans lederskap i Terijokiregjeringen.[3] I 1926 begynte hun å arbeide for Komintern og hun fra 1932 til 1934 fikk hemmelige oppdrag i Tyskland.[4]

I 1930 ble Kuusinen medlem av Finlands kommunistiske parti. Hun vendte i 1934 i hemmelighet tilbake til Finland, der hun ble arrestert og dømt til fire år og åtte måneders fengsel for forberedelser til høyforræderi. [5] Hun slapp ut i mai 1939, men gikk senere samme år i dekning etter det sovjetiske angrepet på Finland. Før fortsettelseskrigen i 1941 ble hun internert og satt fengslet til september 1944, da Finland inngikk våpenstillstandsavtale med Sovjetunionen.

Etter krigen ble forbudet mot kommunistpartiet opphevet og Kuusinen ble redaktør for partiavisen Vapaa Sana. Hun var medlem av sentralkomitéen fra 1944 til 1974, generalsekretær fra 1952 til 1958 og viseformann fra 1958 til 1970.[1] Kuusinen var medstifter av det kommunistdominerte Det demokratiske forbundet for Finlands folk (DFFF), som stilte til valg.

Ved valget i mars 1945 ble hun første gang innvalgt i Riksdagen. Hun satt som riksdagsmedlem til 1972 og var parlamentarisk leder for DFFF fra 1945 til 1966. I 1948 var hun noen måneder minister uten portefølje i Mauno Pekkalas regjering.[6]

Kuusinen giftet seg med kommunistlederen Tuure Lehén i 1922, men ble skilt i 1933. I 1945 giftet hun seg med Yijo Leino, medgrunnleggeren av DFFF. Paret ble skilt fem år senere.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Pirkko Kotila: «Hertta Kuusinen – The "Red Lady of Finland"», Science & Society, bd. 70, nr. 1, 2006, s. 46–73.
  2. ^ Kotila, s. 53.
  3. ^ Kotila, s. 54 og 59.
  4. ^ Kotila, s. 55–56.
  5. ^ Venla Sainio: «Kuusinen, Hertta», i Biografiskt lexikon för Finland. 3: Republiken A–L, Helsingfors: Svenska litteratursällskapet i Finland, 2011, s. 792795.
  6. ^ «Hertta Kuusinen. Kansanedustajana 06.04.1945 - 21.01.1972»[død lenke], Finlands riksdag.
  7. ^ Kotila, s. 64.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]