Herner Sæverot

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Herner Sæverot
Professor Herner Sæverot-2.jpg
Født1966[1][2]
Nasjonalitet Norge
FagområdePedagogikk
UtdannelseUniversitetet i Oslo
ArbeidsstedHøgskulen på Vestlandet
Stilling(er)Professor, fagpedagog

Herner Sæverot (født 1966) er en norsk fagpedagog fra Morvik i Vestland. Han er professor i pedagogikk ved Høgskulen på Vestlandet, hvor han er vitenskapelig leder for PedLab. Han er professor II ved NLA høgskolen. Før dette arbeidet han som allmennlærer og klassestyrer i ungdomsskolen, i perioden 1985-2002. Sæverot har også markert seg som en flittig debattant gjennom sine mange kronikker og debattartikler i rikspressen.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Sæverots forskningsinteresser inkluderer eksistensiell pedagogikk, bærekraft, pedagogikk for det uforutsette og litteratur og pedagogikk. Hans forskning er både teoretisk og empirisk fundert.[3] Han har en eksistensiell tilnærming til pedagogikk, med et dobbelt og interagerende formål: det som er godt for individet og det som er godt for menneskeheten.[4]

Sæverot er grunnlegger og vitenskapelig leder av The Annual Bergen Educational Conversation (grunnlagt i 2009), som er et årlig forum som åpner for samtaler med gjensidig respekt, der deltakerne fører fruktbare diskurser om ulike saker og, om mulig, deltar i felles prosjekter som når ut til et bredere publikum.[5]

Siden 1. januar 2015 har han vært redaktør for tidsskriftet Nordic Studies in Education, og fra 2013 har han vært medlem av redaksjonsrådet for tidsskriftet Studies in Philosophy and Education.

Sæverot er særlig kjent for å ha utviklet teorien om indirekte pedagogikk (se for eksempel bøkene Indirect Pedagogy, Springer 2013 og Education and the Limits of Reason, Routledge, 2018). Opprinnelig var teorien om indirekte pedagogikk et svar på et visst læringsparadigme som har blitt utbredt i vestlig utdanning de siste årene, nemlig det synlige læringsparadigmet. Sæverot argumenterer for at det ikke er nok å undervise bare ut fra prinsippet om direkte instruksjon. Undervisning må også være indirekte, f.eks. når det gjelder eksistensielle og uforutsette problemstillinger.[6]

Sæverot er forskningsleder og redaktør for et større internasjonalt bokprosjekt med tittelen Meeting the Challenges of Existential Threats through Educational Innovation: A Proposal for an Expanded Curriculum (Routledge, ISBN 9780367894856, publisering vår 2021). Denne forskningsantologien samler 18 forskere som skriver om hvert sitt ekspertområde som kan utgjøre en eksistensiell trussel mot menneskeheten. Antologien sammenfatter 10 eksistensielle trusler som står i en eller annen sammenheng til hverandre: klimaendringer, tap av naturmangfold, overbefolkning, pandemier, egoisme, kjernefysiske, biologiske og kjemiske trusler, fordreining av sannhet, trusler fra ideologier, kunstig intelligens og ulikhet. I dette prosjektet ligger både disiplinære og tverrdisiplinære utfordringer, både i forskning for å identifisere virkeligheten, og for hvordan utfordringer og tiltak kan inngå i opplæring på alle nivåer og formidles til samfunnet, både før, under og etter kriser.[7]

Utvalgte publikasjoner[rediger | rediger kilde]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Sæverot er valgt medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Akademi

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ BIBSYS, Herner Sæverot, 99054385
  2. ^ Virtual International Authority File, 27. mar. 2020, Sæverot, Herner 1966-
  3. ^ https://docplayer.net/149987635-The-11th-annual-bergen-educational-conversation.html. Besøkt 25. mars 2020.
  4. ^ Sæverot, H. (2017). Pedagogikkvitenskap Oslo: Fagbookforlaget.
  5. ^ https://www.hvl.no/en/employee/?user=3610284
  6. ^ Saeverot, H. (2013). Indirect pedagogy: Some lessons in existential education (bd. 58) Springer Science & Business Media.
  7. ^ https://app.cristin.no/projects/show.jsf?id=662373