Anførselstegn

Anførselstegn
	« »
Skilletegn
	apostrof ( ' ) ( ’ ); kolon ( : ) ( ː ); komma ( , ); tankestrek ( –, —, m.fl. ); bindestrek ( ‐ ); bindestrek‐minus ( - ); hard bindestrek ( ‑ ); ellipse ( … ); utropstegn ( ! ) ( ¡ ); punktum ( . ); halvhøyt punktum ( · ); interrobang ( ‽ ); ironitegn ( ؟ ); spørsmålstegn ( ? ) ( ¿ ); anførselstegn (« ») (‹ ›) ( “ ” ) ( ‘ ’ ) m. fl.; paragraftegn (seksjonstegn) (§); semikolon ( ; ); skråstrek ( / ); omvendt skråstrek ( \ ); loddrett strek ( \| ); understrek ( _ ); aldusblad ( ❦ ) ( ❧ ); asterisk ( * ); asterisme ( ⁂ ); kors ( † ); nummertegn (# ); dobbeltkors ( ‡ ); innsettingstegn ( ^ ); avsnittstegn, alinea ( ¶ ); listepunkter ( • ▪ ‣)
Mellomrom
	Hardt mellomrom ( ); mange flere ( ) ( ) ( ) ( );
Parenteser
	rundparenteser ( ( ) ); klammeparenteser ( [ ] ); krøllparenteser ( { } ); vinkelparenteser ( 〈〉 ); piggparenteser ( ⁅ ⁆ )
	v; d; r;

Anførselstegn eller sitattegn (kalles også gåseøyne) er tegn som brukes for å uttrykke tale eller sitater eller for å vise noe som blir omtalt på en spesiell måte.

Utseendet på tegnene varierer, og hvilken form som er den vanligste i trykt skrift er forskjellig fra land til land.

Norsk[rediger | rediger kilde]

Anførselstegn brukes for å markere og sitere utdrag fra andre tekster og utenlandske ord i norsk tekst, samt ved uttrykk som ikke følger normen, bryter med skrivestilen eller som brukes på en uvanlig måte (alternativt til kursiv). Ved sitat kan også anførselstegn brukes alternativt til tankestrek.^[1]

I norsk typografi brukes fortrinnsvis sjevroner og de betraktes vanligvis som «den riktige siteringsmåten» av utdannede typografer og de fleste lesere^[1]^[2] (doble vinkler: « og »), selv om det ikke er noen regel som er blitt påbudt av de norske «språkmyndighetene». På skrivemaskiner var bare varianten "sitat" (med symbolet for tomme/inch) tilgjengelig.^[2]

I tidligere versjoner av Microsoft Office-programmene, der norsk stavekontroll var valgt, ble tegnene " og ' byttet ut med avrundede tegn, henholdsvis ” og ’. I nyere utgaver blir tegnet " byttet ut med sjevroner (« og »).

Andre språk[rediger | rediger kilde]

På andre språk brukes andre siteringsmåter. Lengre sitater på andre språk brukt i norsk tekst skal følge norsk praksis.

Språk	sitat	sitat-i-sitat	merknader
norsk	«ord» „ord“	«tekst ‘ord’ tekst» «tekst ‹ord› tekst» „tekst ,ord‘ tekst“
svensk	”ord” »ord« »ord»	”text ’ord’ text” »text ’ord’ text»
dansk	»ord« „ord“	»tekst »ord« tekst« „tekst „ord“ tekst“
engelsk	“word”^[a] ‘word’^[b]	“text ‘word’ text” ‘text “word” text’	Hvis et sitat går over flere avsnitt, starter hvert avsnitt med et anførselstegn, uten at forestående anførselstegn lukkes.
tysk	„Wort“ »Wort«	„Text ‚Wort‘ Text“ »Text ›Wort‹ Text«	I hele Sveits og i Liechtenstein brukes som oftest «Text ‹Wort› Text».
fransk	« mot »	« texte « mot » texte » « texte “mot” texte »	Anførselstegn legges vanligvis rundt en setning, selv om ikke alt som står innenfor er direkte tale: « Mais non ! ajouta-t-elle, ce n'est pas vrai ! » («Åh nei! sa hun, det er ikke sant!») Det anførte mellomrommet mellom tegnene er vanlig praksis. Noen ganger, særlig i aviser, vil sitatet skrives i kursiv for å tydeliggjøre hva som er et sitat: « Mais non ! ajouta-t-elle, ce n'est pas vrai ! » Der en samtale gjengis, vil gjerne hvert utsagn begynne med tankestrek, og hele samtalen omgis med et enkelt sett anførselstegn.
spansk	«palabra»	«texto “palabra” texto»
italiensk	«parola»	«testo “parola” testo»	Etter datamaskinens introduksjon har amerikansk sitering, det vil si “parola ‘parola’ parola” blitt mer vanlig.
rumensk	„cuvânt”	„text «cuvânt» text”

Ved siden av dette brukes anførselstegn for å markere titler på dikt, noveller, essay, musikkstykker, sanger, kunstverk, fartøy og artikler (men boktitler, avistitler, tidsskriftstitler, filmtitler og teaterstykketitler skrives i kursiv).

Tastekombinasjoner[rediger | rediger kilde]

Tegn	Windows	Mac	Mac US	Linux
«	`Alt`+`174`	`Alt`+`⇧ Shift`+`V`	`Alt`+`\`	`AltGr`+`Z`
»	`Alt`+`175`	`Alt`+`⇧ Shift`+`B`	`Alt`+`⇧ Shift`+`\`	`AltGr`+`X`
‹	`Alt`+`0139`	`Alt`+`V`	`Alt`+`⇧ Shift`+`3`
›	`Alt`+`0155`	`Alt`+`B`	`Alt`+`⇧ Shift`+`4`
“	`Alt`+`0147`	`Alt`+`⇧ Shift`+`N`	`Alt`+`[`	`AltGr`+`V`
”	`Alt`+`0148`	`Alt`+`⇧ Shift`+`M`	`Alt`+`⇧ Shift`+`[`	`AltGr`+`B`
„	`Alt`+`0132`	`Alt`+`⇧ Shift`+`,` (komma)	`Alt`+`⇧ Shift`+`W`
‘	`Alt`+`0145`	`Alt`+`N`	`Alt`+`]`	`AltGr`+`⇧ Shift`+`V`
’	`Alt`+`0146`	`Alt`+`M`	`Alt`+`⇧ Shift`+`]`	`AltGr`+`⇧ Shift`+`B`
‚	`Alt`+`0130`	`Alt`+`,` (komma)	`Alt`+`⇧ Shift`+`0`

Se også[rediger | rediger kilde]

Noter[rediger | rediger kilde]

Type nummerering

^ Amerikanske anførselstegn
^ Britiske anførselstegn

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ ^a ^b «Anførselstegn (sitattegn): Bruk av anførselstegn i norsk - Korrekturavdelingen». www.korrekturavdelingen.no. Arkivert fra originalen 23. mars 2012. Besøkt 31. oktober 2015.
^ ^a ^b Torbjørn Eng (29. september 2010). «Sitattegn, anførselstegn, gåseøyne, hermetegn - hodepine i norsk typografi» (norsk). Typografi.no. Besøkt 18. august 2011. «Det er liten tvil om at « » blir oppfattet som riktig siteringsmåte av lesere flest i Norge i dag.»

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(no) Sitattegn, anførselstegn, gåseøyne, hermetegn – hodepine i norsk typografi
(no) Korrekturavdelingen: Anførselstegn (sitattegn, gåseøyne, hermetegn) Arkivert 15. september 2007 hos Wayback Machine.
(no) «Sitat-i-sitat» og «sitat-i-sitat-i-sitat» fra Norsk på trykk

[3] Amerikanske anførselstegn

[4] Britiske anførselstegn

[:0-1] «Anførselstegn (sitattegn): Bruk av anførselstegn i norsk - Korrekturavdelingen». www.korrekturavdelingen.no. Arkivert fra originalen 23. mars 2012. Besøkt 31. oktober 2015.

[eng-2] Torbjørn Eng (29. september 2010). «Sitattegn, anførselstegn, gåseøyne, hermetegn - hodepine i norsk typografi» (norsk). Typografi.no. Besøkt 18. august 2011. «Det er liten tvil om at « » blir oppfattet som riktig siteringsmåte av lesere flest i Norge i dag.»

[1]

[2]

[a]

[b]