Herbert Wehner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Herbert Wehner
FødtHerbert Richard Wehner
11. juli 1906[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Dresden[5]
Død19. jan. 1990[6][1][2][3]Rediger på Wikidata (83 år)
Bonn[7]
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Forbundsminister for indretyske forhold (1966–1969)
  • medlem av Europaparlamentet (1952–1958)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (6th German Bundestag, 1969–1972)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (1st German Bundestag, Hamburg-Harburg, 1949–1953)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (2nd German Bundestag, Hamburg-Harburg, 1953–1957)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (Forbundsdagens tredje valgperiode, Hamburg-Harburg, 1957–1961)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (Forbundsdagens fjerde valgperiode, Hamburg-Harburg, 1961–1965)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (Forbundsdagens femte valgperiode, Hamburg-Harburg, 1965–1969)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (9th German Bundestag, 1980–1983)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (8th German Bundestag, 1976–1980)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (7th German Bundestag, 1972–1976) Rediger på Wikidata
EktefelleLotte Loebinger (1927–)[8]
Greta Wehner (1983–1990)[8]
PartiSozialdemokratische Partei Deutschlands
Kommunistische Partei Deutschlands
NasjonalitetTyskland
GravlagtBorggravlunden i Bad Godesberg
UtmerkelserHans Böckler-prisen
Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1973)
Herbert Wehner på Commons

Herbert Richard Wehner (født 11. juli 1906 i Dresden i Tyskland, død 19. januar 1990 i Bonn) var en tysk politiker. Han var fra 1966 til 1969 føderal minister for alltyske anliggender, og deretter fra 1969 til 1983 formann for SPD-fraksjonen i Forbundsdagen.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Herbert Wehner var sønn av skomakeren Robert Richard Wehner (1881–1937) og hans hustru, skreddersken Alma Antonie Wehner, født Diener (1881–1945). Faren var soldat under første verdenskrig og ble deretter med i en løsere sammenslutning av sosialdemokratiske, sosialistiske og kommunistiske soldater. Faren ble siden en fagforeningsmann som også var aktiv i SPD.

Herbert Wehner ble selv mer radikalt venstreorientert.

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

Han meldte seg inn i KPD (kommunistpartiet) i 1927 og ble valgt til parlamentet i Sachsen i 1930. Etter Adolf Hitlers maktovertagelse i 1933 deltok Wehner i den kommunistiske motstandsbevegelsen. I 1935 reiste han til Moskva i eksil. Under tiden i Moskva 1935-1941 ble han medlem av partiets sentralkomité.

Etter å ha reist til Sverige 1941 for partiet, ble han i 1942 anholdt og arrestert der. Hans oppdrag i Sverige hadde vært for å bygge opp motstandsbevegelsen i Tyskland. Han ble satt i fengsel etter å ha blitt dømt til ett års straffarbeid ved Stockholms Rådhusrätt for ulovlig etterretningsvirksomhet.[9] Wehner satt blant annet i Falun, Vänersborg og på Långholmen.[10] Han ble under denne tiden ekskludert fra kommunistpartiet.

Han ble løslatt fra fengselet og tok så arbeide i Borås som tekstilarbeider.[11] Wehner kom gjennom hele livet til å beholde kontakten til Sverige, blant annet gjennom sitt sommerhus på Öland.

Da han i 1946 vendte tilbake til Tyskland, til Hamburg, ble han medlem av SPD. Han kom etterhvert til å høre til partitoppen. Han stod partilederen Kurt Schumacher nær.

Han ble medlem av Forbundsdagen i 1949 og forble medlem til han trakk seg fra aktiv politikk i 1983. Han hadde en viktig rolle i forbindelse med Godesberg-programmet, hvor partiet avviste den marxistiske ideologi.

I 1966 ble han minister for indretyske forhold, en stilling som gjaldt forholdene rundt Tysklands daværende status som delt land, i Kurt Kiesingers CDU-SPD-regjering. Da SPD påtok seg regjeringsansvaret under ledelse av Willy Brandt, ble Wehner formann for SPDs gruppe i Forbundsdagen.

Under sin tid i Forbundsdagen ble han kjent for sin meget direkte stil; ofte kom han med personlige og fornærmende angrep på sine politiske motstandere. Han nådde å få nesten 80 irettesettelser av parlamentets formann.

Han døde i 1990 etter lengre tids sykdom.

Han regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte å være blant de 100 viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.[12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000003819, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Grunnleggende data om medlemmene av Forbundsdagen, katalogkode 11002444, besøkt 13. april 2018[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b Internet Movie Database, IMDb-ID nm1456804, besøkt 15. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Ivarsson, Torkel (30. august 2008). «BT-journalist avslöjar svenska "koncentrationsläger" i ny bok - Borås Tidning». Borås Tidning (svensk). Arkivert fra originalen 26. desember 2014. Besøkt 17. november 2016. 
  10. ^ Der Spiegel nr 30/1977
  11. ^ Germany, SPIEGEL ONLINE, Hamburg,. «Zeitgeschichte: „Ausgesprochene Gauner“ - DER SPIEGEL 38/1995». www.spiegel.de. Besøkt 17. november 2016. 
  12. ^ «100 Köpfe der Demokratie». demokratie-geschichte.de. Besøkt 23. juli 2021. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Herbert_Wehner&oldid=23092061»