Herakles av Makedonia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Herakles av Makedonia (gresk: Ἡρακλῆς; født ca. 327 f.Kr. i Baktria - død 309 f.Kr.) var en påstått eller antatt illegitim sønn av Aleksander den store av kongeriket Makedonia med Barsine, datter av satrap Artabazos av Frygia.[1] Herakles var den førstefødte sønnen til Aleksander og ble oppkalt etter den store mytologiske helten av samme navn som den kongelige familien, argeadedynastiet, i Makedonia hevdet å nedstamme fra.

Det kan ikke bli sattsatt med fullstendig sikkerhet om Herakles faktisk var Aleksanders sønn eller ikke. Fra de antikke kildene, både Plutark og Junianus Justinus nevner Barsine og Herakles, men Arrianos i Anabasis Alexandri nevner ingen av dem. Plutark forteller at Aleksander tok Barsine som sin elskerinne, men på muligens uekte årsaker ble hun anbefalt til ham av Parmenion (til tross for de mange uenigheter mellom ham og Aleksander, og Aleksander åpenbare forakt for hans vurderinger).[2] Forfatteren Mary Renault har hevdet at:

«Ingen nedtegnelser i det hele tatt av at en slik kvinne fulgte ham på hans marsj; heller ingen annen krav av henne, eller hennes mektige slekt at hun hadde født ham et avkom. Dog tolv år setter hans [Aleksanders] død, ble en gutt produsert, sytten år gammel, derfor født fem år etter Damaskus [hvor Aleksander og Barsine etter sigende skal ha møttes for første gang] hennes påstått sønn, 'oppfostret i Pergamon'; en fordringshaver og kortlivet sjakkbrikke i etterfølgerkrigene, utvalgt antagelig for en fysisk likhet med Aleksander. At han faktisk giftet seg med en annen Barsine [Stateira, ofte referert til i greske kilder som Barsine] må ha hjulpet begge i fremme og underbygge fortellingen; men ingen annen kilde rapporterte noen kjennskap i det hele tatt av ham [Aleksander] om et barn som (...) ville ha blitt i løpet til av hans levetid, hans eneste sønn av en nær kongelig mor. I en mann som døpte byer etter sin hest og hund, lyder dette lettroende.» [3]

Om Herakles faktisk var Aleksanders illegitime sønn, da fremmer det også til spørsmål om til hvorfor han, som Aleksanders eneste levende sønn på tiden av hans død, ikke umiddelbart ble trukket fram i diskusjonene om etterfølgeren av det veldige riket som den makedonske kongen etterlot seg, og hvorfor han således ble oversett til fordel for Filip III Arrhidaios, Aleksanders noe tilbakestående halvbror, og i seg selv illegitime. Historikerne har konkludert med at romansen med Barsine var en retrospektiv oppfinnelse for å forklare Herakles' opphav.[3]

Uansett tilfelle, Herakles levde i ubetydelig mørke fram til Aleksander IV av Makedonia, Aleksanders ektefødte sønn med Roxana, ble myrdet av Kassandros i 310 eller 309 f.Kr. Ved dette tidspunkt begynte Polyperkon, en regent av Makedonia som hadde blitt erstattet av Kassandros og deretter vært forsvunnet i seks år, kjempe for Herakles som Aleksanders sanne arving, og Polyperkon samlet en hær med denne oppgaven for øye. Istedenfor å gå til krig begynte Kassandros å forhandle med Polyperkon. Ved å tilby den andre ulike former for bestikkelser som et sinekyre og en større pengesum, klarte Kassandros å overtale Polyperkon til myrde Herakles, og deretter forsvant Polyperkon inn i ubemerkelsen enda en gang.[4] Herakles var da 18 år gammel da han ble drept sent i 309 f.Kr.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Smith, William (red.) (1867): «Barsine (1)» i: Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology, Boston
  2. ^ Renault, Mary (2001): The Nature of Alexander, s. 100
  3. ^ a b Renault, Mary (2001), s. 100-101
  4. ^ Green, Peter (2007): Alexander the Great and the Hellenistic Age. s. 44

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]