Herøy prestegjeld (Nordland)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Herøy prestegjeld i Nordland»)
Herøy kirke

Herøy prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Nord-Helgeland prosti. Det omfattet sogn i Herøy kommune i Nordland fylke, og hovedkirken var Herøy kirke.

Herøys kirkesogn er nå en del av Herøy kirkelige fellesråd, og underlagt Nord-Helgeland prosti i Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Hereyjar sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Herøy antas å være lagt under Alstahaug i førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3] I Reformatsen 1589 lå Herøy under Alstahaug prestegjeld som hadde seks kirker og to kapell betjent av fire prester. Herøy og Tjøtta kirker ble betjent av en domestico sacellano (kapellan boende hos sognepresten).[4]

Det vidløftige Alstahaug prestegjeld ble i flere omganger delt, og ved kgl.res. av 11. desember 1861 ble Herøy sogn utskilt fra Alstahaug som eget sognekall, gjeldende fra 1. mai 1862. Ved kgl.res. av 22. mai 1869 ble det bygget en hjelpekirke for norddelen av Herøy prestegjeld på gården Nordvik. Etter kgl.res. av 10. mars 1911 ble Hæstad kapell oppført og det skulle holdes seks gudstjenester årlig. Ved kgl.res. av 17. november 1916 ble Nordvik skilt ut fra Herøy sogn som eget kirkesogn, og ved kgl.res. av 18. mai 1962 utskilt fra Herøy og med Dønna sogn fra Nesna for å utgjøre et nytt Dønna prestegjeld. Ved kgl.res. av 10. januar 1964 ble sognegrensen til Alstahaug justert slik at Husvær, Barøy og Prestøy ble overført til Herøy.[5]

Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[6]

Menigheter[rediger | rediger kilde]

Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rygh, O. (Oluf) (1905). Norske Gaardnavne. xx: Fabritius. s. 100. 
  2. ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 120. 
  3. ^ Haugen, Odd (2000). Narvik og kirken. Narvik menighetsråd. s. 14. 
  4. ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. s. 75-77. ISBN 8270612960. 
  5. ^ Prestegjeld og sogn i Nordland, arkivverket.no
  6. ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. mars 2023. 
  7. ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.