Hopp til innhold

Herøy kirke (Nordland)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Se også: Herøy kirke (Møre og Romsdal)
Herøy kirke
OmrådeHerøy
BispedømmeSør-Hålogaland bispedømme
Byggeår1100-tallet
Endringer1400-tall: Innkorting. 1762-1766: Reparasjoner og ombygginger. 1879-1880: Om- og utbygging. 1911: Oppussing av inventar. 1954-1968: Restaurering.
Viet tilJomfru Maria
AdresseKjerkåsveien 1, 8850 Herøy[1]
Arkitektur
PeriodeRomansk
TeknikkMur
ByggematerialeKleberstein
MålMiddelalder: Skipet var 17 x 12,8 meter (utvendige mål), koret 8,2 x 9,4 meter.[1] I tillegg kom apsis.
Takrytter1643 til 1879. Fornyet i alle fall én gang (i 1725).
PortalIngen opprinnelige portaler er bevart.
KorKvadratisk, med tilbygget apsis.
SkipEnskipet
Kirkerommet
Prekestol1760-tall. Friderich Friderichsen og Gottfried Ezekiel.
AlterMiddelalder: Alter i apsis (restaurert rundt 1960). Det har også vært minst ett alter i skipet. I dag: Alter midt i koret, samt restaurert alter i apsis.
Plasser350
Beliggenhet
Kart
Herøy kirke
65°58′23″N 12°16′41″Ø
Herøy kirke på Commons

Herøy kirke er ei stenkirke fra 1100-tallet på øya Sør-Herøy i kommunen Herøy i Nordland, på Helgeland.[2]

Kirka, som kalles «Helgelandskatedralen» er den største av de såkalte «triangelkirkene» i området som er bygget i romansk stil; de andre er Dønnes kirke og Alstahaug kirke. Til forskjell fra disse, har Herøy kirke apsis (halvrundet hvelvet tak), og ikke løkkuppel. De tre middelalderkirkene feiret et felles 800-årsjubileum i 1999.[3]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Både Håkon Christie og Lena Liepe mener at kirka ble bygget mellom 1150 og 1250.[4][5][6] Mye tyder på at det fantes en eldre trekirke som steinkirka ble bygget inntil.[2][4] I eldre middelalder hadde leidangen antagelig lokal base i og ved kirken.[2]

Som vanlig er koret antagelig den eldste delen av kirken, mens apside og kirkeskip kom senere.[7] I senmiddelalderen forfalt kirkeskipet og ble forkortet mot vest, men i 1879 ble skipet påbygd i dobbel lengde, og kirken fikk våpenhus og vesttårn.[4]

Under restaureringen 1955-65 ble det avdekket 236 mynter under kirkegulvet, en fra Kong Sverres tid (1177-1202) og 28 fra kong Håkons tid (1217-63).[3] og et gravkammer med to graver: Maren Falch (mor til Petter Dass) og Peder Angell.[8]

Bygget og inventaret

[rediger | rediger kilde]

Et krusifiks fra 1600-tallet er ved Historisk museum i Bergen.[2] Det nå restaurerte steinalteret med fem innhogde kors ble i 1935 gjenfunnet som dørhelle utenfor apsiden.[2]

Den største lysekronen ble i 1655 gitt av fogd Jesper Hansen og hans kone Margrethe Pedersdatter,[2] og en mindre i 1715 av Rasmus Angell. Presten og dikteren Petter Dass var født ved Nord-Herøy gård, og mest sannsynlig døpt i kirken. Petter Dass gav kirkesølv, alterkalk, disk og brødeske til sin barndomskirke. [8]

Altertavlen og prekestol fra 1764-65 er malt av Gottfried Ezechiel.[8]

Døpefont i tre tilkom i 1913; den er skåret av Andreas Nilsskog og har motiver fra Jesu liv omkranset av norrøn drageornamentikk.[2] Det første orgelet i kirka kom i 1883 og var fra Brantzæg orgelfabrikk. Nytt orgel kom i 1961, bygget av Br. Torkildsen Orgelbyggeri.[2][3]

  • Inventaret etter utbyggingen i 1880, før restaureringen på 60-tallet.
    Inventaret etter utbyggingen i 1880, før restaureringen på 60-tallet.
  • kirka fra nordøst
    kirka fra nordøst
  • Tegning av kirka før utbygginga i 1880
    Tegning av kirka før utbygginga i 1880

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Herøy kirke», Den norske kirke bygg-ID 531, publisert i Kirkesøk, besøkt 8. desember 2025[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e f g h Nilsen, Lillian Blakstad (1999). "-med hederlig ziir" : et streiftog gjennom Herøy kirkes historie. Herøy menighetsråd. 
  3. ^ a b c Ivar Roger Hansen, red. (1999). Stemmer i stein : et møte med middelalderkirkene i Alstahaug, Dønnes og Herøy. Kirkejubileet 1999. ISBN 8299513707. 
  4. ^ a b c Håkon Christie (1973). «To romanske helgelandskirker – Alstadhaug og Herøy». Årbok for Helgeland. s. 5-21. 
  5. ^ Lena Liepe (2000). «Nord-Norges steinkirker fra middelalderen». Kunsthistorie i nord = Ottar; nr 231. Tromsø museum. s. 4-7. 
  6. ^ (no) «Herøy kirke (Nordland)». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  7. ^ Årbok. Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. 1960. s. 126. 
  8. ^ a b c Grepstad, Ottar (2005). Fotefar mot nord. Bodø: Landsdelsutvalget for Nord-Norge. s. 160-163. ISBN 8275472148. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Herøy_kirke_(Nordland)&oldid=23843253»