Henri J.M. Nouwen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Henri Nouwen»)
Henri J.M. Nouwen
Født24. jan. 1932[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Nijkerk
Død21. sep. 1996[2][3][5][6]Rediger på Wikidata (64 år)
Hilversum
BeskjeftigelseSkribent, universitetslærer, psykolog, katolsk prest, teolog Rediger på Wikidata
Utdannet vedAloysius College, The Hague
SøskenPaul Nouwen
NasjonalitetKongeriket Nederlandene
UtmerkelserThomas Merton Award (1985)

Henri Jozef Machiel Nouwen (født 24. januar 1932 i Nijkerk i Nederland, død 21. september 1996 i Hilversum) var en nederlandsk katolsk prest og forfatter av en rekke bøker om spiritualitet. Hans interesser i så måte var først og fremst rotfestet i psykologi, sjelesorg, spiritualitet, sosial rettferdighet og kommunitet. Nouwen lot seg inspirere av blant andre Anton Boisen, Thomas Merton, Rembrandt, Vincent van Gogh og Jean Vanier.

Nouwen fikk Emmausprisen for boken Stillheten som skaper i 2002. I Norge er han spesielt kjent for boken Den Bortkomne Sønn Vender hjem.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Henri Nouwens far var sakføreren Laurent Nouwen, moren het Maria Ramselaar. Henry tok eksamen artium i Haag i 1950 og begynte i 1951 studier i teologi og filosofi ved presteseminaret i Rijsenburg ved Utrecht.

1950-1980[rediger | rediger kilde]

Prestevielsen fant sted i 1957.

Deretter tjente han i erkebispedømmet Utrecht samtidig som han studerte psykologi ved det katolske universitet i Nijmegen (Radboud Universiteit Nijmegen). Etter eksamen i 1964 arbeidet han i fire år i USA, først som foreleser i religion og psykiatri ved Menninger Clinic i Topeka i Kansas, deretter som gjesteprofessor ved det psykologiske fakultet ved University of Notre Dame.

I 1968 flyttet han tilbake til Nederland for å undervise ved det katolske teologiske institutt i Utrecht. Han tok også en teologisk eksamen ved Nijmegens universitet.

Etter tre år i Nederland vendte han tilbake til USA for å undervise i pastoralteologi ved Yale Divinity School, noe han gjorde til 1981. I løpet av disse år foreleste han også ved Ecumenical Institute i Collegeville i Minnesota og ved Pontifical North American College i Roma. I 1974 og 1978 tilbragte han flere måneder i Abbey of the Gesesee, et cisterciensk kloster i Piffard i New York.[7]

1980 og fremover[rediger | rediger kilde]

I 1981 og 1982 besøkte han Latinamerika og viet meget av sin tid til de fattigste. 1983-1985 underviste han ved Harvard Divinity School. Deretter reiste han til Frankrike og bodde i ni måneder i et L'Arche-fellesskap, et kristent lokalsamfunn grunnlagt av Jean Vanier der psykisk utviklingshemmede og assister lever sammen i evangeliets ånd.[7]

Verker[rediger | rediger kilde]

Bøker av Nouwen[rediger | rediger kilde]

Posthume utgivelser[rediger | rediger kilde]

Kapitler[rediger | rediger kilde]

Artikler[rediger | rediger kilde]

  • «Generation Without Fathers». Commonweal: 287. 12. juni 1970. Besøkt 16. juni 2015. 
  • «Training for Campus Ministry». Pastoral Psychology. 18 (March): 27–38. 1973. [8]
  • «Finding the Friendly Space». The Episcopalian: 8–10, 44. juni 1973. [8][9]
  • «Compassion: Solidarity, Consolation and Comfort». America. 134 (10): 195. 13. mars 1976. Besøkt 16. juni 2015. 
  • «The Gift of Solitude». Faith/At/Work. 89: 28–29. April 1976. [8][9]
  • «Drawing Closer to God and Man». The Sign: 10–16. mai 1976. [8][9]
  • «Solitude and Intimacy in the Family». A.D. Correspondence: 10–16. 31. juli 1976. [8][9]
  • «Called to be Hosts». Faith/At/Work. 89: 30–31. September 1976. [8][9]
  • «Living the Questions: The Spirituality of the Religion Teacher». Union Seminary Quarterly Review. 32 (Fall): 17–24. 1976. [8][9]
  • «Reflections on Political Ministry». Network Quarterly. 4 (4): A1–A2. høsten 1976. [8][9]
  • «Disappearing form the World». The Sign: 5–7. November 1976. [8][9]
  • «Compassion: the Core of Spiritual Leadership». Worship. 51: 11–23. januar 1977. [8][9]
  • «What Do You Know by Heart?». Sojourners. 6: 14–16. August 1977. [8][9]
  • «Compassion in a Callous World». Sojourners. 6: 15–18. September 1977. [8][9]
  • «Not Without Confrontation». Sojourners. 6: 9. oktober 1977. [8][9]
  • «The Authority of Suffering». Sojourners. 6: 10. November 1977. [8][9]
  • «Five Faculty Views [on the University's Mission]». Yale University's Journal: 10–11. November 1977. [8][9]
  • «Voluntary Displacement». Sojourners. 6: 15. desember 1977. [8][9]
  • «The Poverty of 'No Control'». Sojourners. 7: 11. januar 1978. [8][9]
  • «Solitude and Community». Worship. 52: 13–23. januar 1978. [8][9]
  • «The Faces of Community». The Catholic Worker. 52: 3, 7. mars–april 1978. [8][9]
  • with Donald McNeill and Douglas Morrison (mars 1978). «The Parish as a Community of Compassion: A Style of Pastoral Leadership». St. Luke's Journal of Theology. 21: 89–101. [8][9]
  • «Anchored in God Through Prayer». Sojourners. 7: 20–21. April 1978. [8]
  • «Contemplation and Ministry». Sojourners. 7: 9–12. juni 1978. [8][9]
  • Nouwen, Henri J. M. (1978). «Celibacy». Pastoral Psychology. 27 (2): 79. doi:10.1007/BF01026771. 
  • «The Hell of Mercy: Confronting Merton's Spirituality». Sojourners. 7: 19. desember 1978. [8][9]
  • «Solitude: The Inner Fabric of Christian Community». Sojourners. 8: 20–23. mars 1979. [8][9]
  • «Letting Go of All Things: A Response to "The Work of Prayer"». Sojourners. 8: 5–6. mai 1979. [8][9]
  • «The Monk and the Cripple: Toward a Spirituality of Ministry». America. 142. 15. mars 1980. Besøkt 14. juli 2015. 
  • «The Desert Counsel to Flee the World: Solitude and Contemporary Ministry». Sojourners. 9: 14–18. juni 1980. [8][9]
  • «Silence, The Portable Cell: The Word Which Creates Communion». Sojourners. 9: 22–26. juli 1980. [8][9]
  • «Descend with the Mind into the Heart: The Call to Unceasing Prayer». Sojourners. 9: 20–24. August 1980. [8][9]
  • «As I See It: Our God Is a God Who Cares». Church Leaders Bulletin for Laity and Clergy: 1–5. høsten 1980. [8][9]
  • «What is the Goal of Spiritual Growth? Moving from Absurdity to Obedience». Faith/At/Work. 93: 7. september–oktober 1980. [8][9]
  • «Spiritual Direction». Reflection: 7–8. januar 1981. [8][9]
  • «Encounter in Solitude». Sign: 10–17. februar 1981. [8][9]
  • «Temptation: The Pull Toward Upward Mobility». Sojourners. 10: 25–27. juli 1981. [8][9]
  • «A Self-Emptied Heart: The Disciplines of Spiritual Formation». Sojourners. 10: 20–22. August 1981. [8][9]
  • «Spiritual Direction». Worship. 55: 399–404. September 1981. [8][9]
  • «Where You Would Not Rather Go». The Princeton Seminary Bulletin. 3: 237–239. 1982. Besøkt 14. juli 2015. 
  • «Prayer and Peacemaking». Catholic Agitator: 4–6. desember 1982. [8][9]
  • «Reflections of Fr. Henri Nouwen After a Month in Nicaragua». Mercy on Your People, Lord: 1–2. juli 1983. [8][9]
  • «Henri Nouwen's Plea for Nicaragua». National Catholic Reporter: 9–11. 26. august 1983. [8][9]
  • «We Drink from Our Own Wells». America. 149: 205–208. 15. oktober 1983. [8][9]
  • «Christ of the Americas». America. 150: 293–302. 21. april 1984. [8][9]
  • «Creating True Intimacy: Solidarity Among the People of God». Sojourners. 14: 14–18. juni 1985. [8][9]
  • «Prayer Embraces the World». Maryknoll: 17–21. April 1985. [8][9]
  • «Bearing the Fruit of the Spirit: The Gift's of God's Love». Sojourners. 14: 26–30. juli 1985. [8][9]
  • «Living in Joyful Ecstasy: A Celebration of Our Life in Christ». Sojourners. 14: 27–31. august–september 1985. [8][9]
  • «Prayer and Resistance: A Spirituality of Peacemaking». Harvard Divinity Bulletin. 16: 5–7, 10. oktober–november 1985. [8][9]
  • «Moving from Solitude to Community». Christianity Today (Spring): 81. 1995. Besøkt 16. juni 2015. 

Forord, innledninger og etterord[rediger | rediger kilde]

Lesebøker og kompilasjoner[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b BeWeb, BeWeB person-ID 3695, besøkt 14. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Babelio, oppført som Henri Jozef Machiel Nouwen, Babelio forfatter-ID 174445[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Find a Grave, oppført som Henri Nouwen, Find a Grave-ID 5590, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Autorités BnF, oppført som Henri Jozef Machiel Nouwen, BNF-ID 11917916m[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ oppført som Henri Nouwen, pantheon.world, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Nouwen, Henri J.M., Texter i urval, Libris 1994
  8. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å aa ab ac ad ae af ag ah ai aj ak al am an ao ap LaNoue, Deirdre (2000). The Spiritual Legacy of Henri Nouwen (1st utg.). New York: Continuum. s. 157–160. ISBN 9780826412836. OCLC 44469051. 
  9. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å aa ab ac ad ae af ag ah ai aj ak al am an «Series 9 - Published works». Discover Archives. The Henri J.M. Nouwen Archives and Research Collection. 30. august 2012. Besøkt 17. juni 2016. 

Litteratur om Nouwen[rediger | rediger kilde]

Bøker[rediger | rediger kilde]

Artikler og essays[rediger | rediger kilde]