Hopp til innhold

Hengebjørk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hengebjørk
Hengebjørk (Betula pendula)
Nomenklatur
Betula pendula
Roth
Populærnavn
hengebjørk, lavlandsbjørk
Klassifikasjon
RikePlanter
DivisjonDekkfrøete planter
KlasseTofrøbladete planter
OrdenBøkeordenen
FamilieBjørkefamilien
SlektBjørkeslekta
Økologi
Habitat: terrestrisk, temperert klima
Utbredelse:

Hengebjørk (Betula pendula) tilhører bjørkefamilien (Betulaceae) og kan bli opptil 30 meter høyt. Grenene vokser oppover nær stammen, med en ganske spiss vinkel. Men halve grenen og særlig ytterst på enden, henger rett ned, slik at grenene har et tydelig hengende preg. Herav kommer navnet hengebjørk. Røttene vokser ikke særlig dypt.

Hengebjørk kan skilles fra vanlig bjørk på at bladene er dobbelt sagtannede, trekantede og tilspissede og at årsskuddene er glatte med vorter. Unge trær har glinsende, rødbrun bark, som seinere blir hvit med lysegrå, horisontale bånd og grå, avskallende flekker. Eldre trær har hvit bark med store, rombeformede, svarte flekker, og nederste del av stammen har dype furer omgitt av små, svarte knudrete flak. En viktig forskjell som ikke er synlig med det blotte øye, er antall kromosomer i cellekjernen. Hengebjørk er diploid med 2n = 28 kromosomer, mens vanlig bjørk er tetraploid med 4n = 56 kromosomer.

Hengebjørk er lyselskende og vokser helst i lavlandet i åpen skog eller langs skogkanter. Den finnes ofte på sur eller næringsfattig grunn som brakkmark og hei. I motsetning til vanlig bjørk kan den ikke vokse på våt og oksygenfattig jord. Hengebjørk tåler vinterfrost.

Utbredelsen er Sibir, Lilleasia, Nord-Iran, Kaukasus og Europa. I Norge er den vanlig nord til lavlandet rundt Trondheimsfjorden og nord til Snåsa. Så forekommer den fra Saltdal til Skjomen ved Narvik. Det er også forekomster av hengebjørk i Pasvik. Spesielt vekstkraftig hengebjørk i Nord-Norge har sitt opphav fra Saltdal.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]