Helligdagsfredloven
| Helligdagsfredloven | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Type | Lov | ||
| Virkeområde | Norge | ||
| Myndighet | Kulturdepartementet | ||
| Vedtatt | 24. februar 1995 | ||
| I kraft | 24. februar 1995 | ||
| Nettside | lovdata.no | ||
Helligdagsfredloven (fullt navn: lov om helligdager og helligdagsfred) er en norsk lov som fastsetter helligdagsfred for å verne om det gudstjenestelige liv og den alminnelige fred på helligdager og for å gi høytiden ro og verdighet.[1]
Loven ble vedtatt 24. februar 1995 og trådte i kraft umiddelbart.[2]
Alle helligdager i Norge fremgår av helligdagsfredloven § 2.[3] I § 3 bestemmer loven at det på helligdager fra klokken 00 til klokken 24 samt påske-, pinse- og julaften etter klokken 16 skal være helligdagsfred som ingen noe sted må forstyrre med utilbørlig larm. Videre går det frem av loven at det ved kirker eller gudstjenestesteder mens helligdagsfreden varer ikke er tillatt å forstyrre gudstjenesten med unødig larm eller arbeid eller annen forstyrrende virksomhet.[4]
Brudd på helligdagsfredloven straffes med bøter.[5]
Lovhistorikk
[rediger | rediger kilde]- Helligdagsforordningen av 1623 - henviste til Guds krenkelse over menneskers adferd som han viser ved krig og dyrtid. Forordningen ble jevnlig innskjerpet, også overfor adelen: I 1624 ble det forbudt for en brud å pynte seg med gull, og en brudgom måtte være formuende for å kle seg i silke. Det ble innført store bøter for å gå med utslått hår etter å ha født et barn.[6]
- Forordning om Sabbatens og andre Helligdagers tilbørlige Helligholdelse (Helligdagsforordningen) av 12. mars 1735.
- Lov om helligdagsfreden av 4. juni 1965 nr. 1.