Hell–Sunnanbanen

Hell–Sunnanbanen er et gammelt navn på første del av Nordlandsbanen, strekningen mellom Hell i Stjørdal og Sunnan ved enden av Snåsavatnet i Steinkjer.

Banen ble åpnet fram til Levanger 27. oktober 1902, til Verdal 1. november 1904 og til Sunnan 14. november 1905.^[1] Da banen gikk til Levanger ble den kalt Levangerbanen.

Fra 1905 til 1926 var Sunnan endestasjon for den senere Nordlandsbanen, på grunn av uenighet i Innherred om hvor man skulle legge videreføringen nordover.^[2] De to alternativene var Namsos og Snåsa, og til slutt ble Snåsa valgt, mens man bygde Namsosbanen som en sidelinje fra Grong.

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ Bakken, Arne Gunnar (1979). NSB 75 år i Verdal 1904–1979. [Verdal]: [Forfatteren]. s. 12, 32, 47.
^ «Hell-Sunnan 100 år». Steinkjer-Avisa. 11. november 2005. Arkivert fra originalen 20. juli 2010.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Hoås og Stene (red.): Hell-Sunnanbanen. Nordlandsbanens begynnelse. 1905–2005 (2005).

[1] Bakken, Arne Gunnar (1979). NSB 75 år i Verdal 1904–1979. [Verdal]: [Forfatteren]. s. 12, 32, 47.

[2] «Hell-Sunnan 100 år». Steinkjer-Avisa. 11. november 2005. Arkivert fra originalen 20. juli 2010.

[1]

[2]