Hopp til innhold

Helge Kjøllesdal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Helge Kjøllesdal
Født2. mai 1945Rediger på Wikidata (79 år)
BeskjeftigelseRedaktør Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Helge Kjøllesdal (født 2. mai 1945) er en norsk teolog, informasjonsarbeider og tidligere medredaktør i Vår Kirke (1971-1974) og i avisen Vårt Land.

Kjøllesdal er født i Stavanger og vokste opp i Kina og Japan. Han tok teologisk embetseksamen med Menighetsfakultetet i 1970.

I 1971 ble han ansatt som redkasjonssekretær og to år senere som medredaktør i ukeavisen Vår kirke.[1] Han begynte i Vårt Land i 1974[2] og ble i 1985 sjefredaktør, sideordnet med Hans Erik Matre, senere med Åge Petter Christiansen.

Fra august 1990 til mai 1991 hadde Kjøllesdal permisjon fra Vårt Land for å arbeide som pressetalsmann i Kirkens Nødhjelp.[3] Da Kjøllesdal kom tilbake til avisen delte han sjefredaktøransvaret med Helge Simonnes fram til 1995. Han var informsjonssjef i Kirkens Nødhjelp 1995-1998.

Kjøllesdal var informasjonsdirektør ved Universitetet i Oslo 1998-2010[4] og var seniorrådgiver samme sted til han gikk av med pensjon i 2013.

Han har sittet i Pressens faglige utvalg, i styret for Kirkens informasjonstjeneste og i Komiteen for internasjonale spørsmål under Mellomkirkelig Råd for Den norske kirke. I Kirkens SOS har han vært styreleder. Kjøllesdal har arbeidet som frivillig i Krisetelefon for minoriteter, drevet av Kirkens SOS. Han var redaktør for Forskningskanalen, forskningsprogrammer sendt på NRK 2 i regi av Universitetet i Oslo.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • Blomsterkorset : Polens kjempende kirke (1982)
  • Biskop Tudu (1987)
  • Vingspenn (1989)
  • Damaskusporten (2016)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ 75 års omtale i Aftenposten 2. mai 2020
  2. ^ Voksø, Per (1994): I strid siden freden : historien om Vårt Land 1945-1995, Oslo: Vårt Land, s. 142, 152.
  3. ^ Voksø, Per (1994): I strid siden freden : historien om Vårt Land 1945-1995, Oslo: Vårt Land, s. 176.
  4. ^ «Frå Kirkens Nødhjelp til UiO», Uniforum nr. 8 1998