Hedevig Rosing
| Hedevig Rosing | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. mai 1827[1] Horsens[1] | ||
| Død | 30. nov. 1913[1] (86 år) Christiania[1] | ||
| Beskjeftigelse | Lærer, forfatter | ||
| Ektefelle | Anton Rosing (1865–ukjent)[1] | ||
| Far | Ulrik Fredrik Rosing[1] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund (1913–) (Oslo)[2] | ||
| Medlem av | Norsk Kvinnesaksforening | ||
Hedevig Rosing (født 16. mai 1827 i Horsens i Danmark, død 30. november 1913 i Kristiania) var en dansk-norsk lærerinne for døvstumme.
Hedevig Rosing var datter av Ulrik Fredrik Rosing og vokste opp i Danmark, hvor hun arbeidet som privatlærerinne og som lærerinne i folkeskolen. I 1865 giftet hun seg med den norske kjemikeren Anton Rosing (1828–67), og kom dermed til Norge. To år senere ble hun enke, og skaffet seg ansettelse ved folkeskolen i Kristiania. I 1872 ble hun lærerinne ved Fredrik Glad Balchens døvstummeinstitutt, og etter å ha arbeidet der i åtte år, og etter en lengre utenlandsreise, åpnet hun i 1881 en egen privatskole for døvstumme. Hun planla først å opprette en liten familieskole, men oppga planen fordi hun ikke kunne få statsstøtte til en slik skole etter abnormskoleloven av 1881. Hun var bestyrerinne for skolen sin helt til 1895, da hun gikk av med den største pensjonen (1200 kr) som noensinne var bevilget en kvinne i Norge. Hun var medlem av skolekommisjonen som skulle forberede folkeskolelovene av 1889.
Hun er begravet på Vår Frelsers gravlund i Oslo sammen med ektefellen.[3]
Se også
Referanser
- ^ a b c d e f Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no, besøkt 31. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 31. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Enkefru Hedvig Sofie Rosing». Gravferdsetaten i Oslo kommune. Besøkt 31. oktober 2017.
Kilder
(da) Bech, F.: «Hedevig Rosing», i: Salmonsens konversationsleksikon, 2. utgave. Bd. XX, København: J. H. Schultz, 1926, s. 411.