Harald A. Enge
| Harald A. Enge | |||
|---|---|---|---|
| Født | 28. sep. 1920[1] Fauske (Nordland)[1] | ||
| Død | 14. apr. 2008 (87 år) Sherborn (Massachusetts) | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, universitetslærer, kjernefysiker, elektroingeniør | ||
| Utdannet ved | Norges tekniske høgskole Universitetet i Bergen | ||
| Doktorgrads- veileder | Bjørn Trumpy | ||
| Nasjonalitet | Norge USA (1961–) | ||
| Medlem av | American Physical Society | ||
| Utmerkelser | Tom W. Bonner Prize in Nuclear Physics (1984)[2] | ||
Harald Anton Enge (1920–2008) var en norskfødt amerikansk fysiker. Han var professor i fysikk ved Massachusetts Institute of Technology (MIT). Enge ble kjent for sin forskning innen eksperimentell kjernefysikk, og han utviklet måleinstrumenter som ble tatt i bruk innen kjernefysisk forskning over hele verden.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Han vokste opp på Fauske i Salten, der faren, Martin Enge, var lærer og bestyrer ved fylkesskolen, mens moren, Marie, født Thingstad, var husstellærerinne.[3][4][5][6]
Han tok artium ved Bodø gymnas i 1940. Han studerte elektroteknikk ved NTH i Trondheim, deretter fysikk ved Universitetet i Bergen. Han var stipendiat ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) i halvannet år.
Han tok doktorgraden (dr.philos.) i Bergen i 1954, basert på sin forskning ved MIT.[3][6][7][8]
Karriere i USA[rediger | rediger kilde]
I 1955 fikk Enge en forsknings- og undervisningsstilling ved MIT og bosatte seg i Boston-området for godt, men beholdt kontakten med forskningsmiljøet i Bergen.[6][7][8] Enge ble amerikansk statsborger i 1961.[9]
Enge ble professor i fysikk ved MIT i 1963. Enge ble en internasjonalt anerkjent ekspert på utviklingen av magnetiske spektrometre. Han tok en rekke patenter og skrev en populær lærebok i kjernefysikk. Han emeriterte i 1986.[6][7][8][10]
Enge ble i 1984 tildelt Tom W. Bonnier-prisen av American Physical Society for sitt bidrag til utviklingen av magnetiske spektrometre og ionestrålingsoptikk.[7][10][11] I 1985 ble han æresdoktor ved Universitetet i Bergen.[6]
Han var gift to ganger og fikk tre sønner i sitt første ekteskap.[8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Digitalarkivet, «Ministerialbok for Fauske prestegjeld, Fauske sokn 1911–1924», oppført som Harald Anton, besøkt 18. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.aps.org, besøkt 18. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Møller, Tryggve Juul (red.) (1965). Studentene fra 1940. Oslo. s. 132.
- ^ Espeland, Arne (red.) (1934). Norske skolefolk. Stavanger: Dreyer. s. 330–331.
- ^ Solbakk, Harald og Berg, Gunnar (red.) (1981). Slektsbok for Skjerstad og Fauske. 2. Bodø. s. 379. ISBN 82-990740-0-2.
- ^ a b c d e «Interview of Harald Enge by Jan Vaagen on 1987 August 6» (engelsk). Niels Bohr Library & Archives, American Institute of Physics. Besøkt 18. juli 2023.
- ^ a b c d Vaagen, Jan Sigurd (2008). «Harald A. Enge (1920–2008). Tools for Gauging Constituents of Matter: A Bergen Perspective». Nuclear Physics News (engelsk). 8 (3): 43. doi:10.1080/10506890802336471.
- ^ a b c d Collette, Matt (1. mai 2008). «Harald Enge, 87, physicist, pillar at MIT». The Boston Globe (engelsk). Besøkt 18. juli 2023.
- ^ Register for statsborgerskapssøknader til U.S. District Court i Massaschusetts; mikrofilmserie M1545; mikrofilmrull 50. Utgitt av Ancestry.com i samarbeid med National Archives and Records Administration (NARA). Besøkt 18. juli 2023.
- ^ a b «Bonner prize for nuclear physics to Harald A. Enge». Physics Today (engelsk). 37 (5): 97. 1984. doi:10.1063/1.2916257.
- ^ «Fauskeprofessor prisvinner i USA». Nordlandsposten. Bodø: 4. 1. september 1984.