Hans Hansen Kaas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hans Hansen Kaas
Født10. januar 1822
Stavern
Død13. november 1885 (63 år)
Christiania
Beskjeftigelse Arkitekt
Nasjonalitet Norsk


Hans Hansen Kaas (født i Stavern 10. januar 1822, død i Christiania 13. november 1885) var en norsk lærer, byggmester og arkitekt. Kaas fikk oppført en rekke bygninger som stilmessig var preget av historismen.

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Kaas gikk i lære hos murmester Erich Pettersen i Christiania i årene 1835-40. Årene 1837-45 hospiterte han ved Den kongelige tegneskole og arbeidet ved arkitekt Johan Henrik Nebelongs kontor i Christiania perioden 1842-45.

Kaas ledet arbeidet med oppføringen av Lungegårdshospitalet i Bergen etter arkitekt Nebelongs tegninger årene 1845-49. Fire år etterpå brant hospitalet ned. I 1847 arbeidet han også en periode hos Nebelong i København.

Stadskonduktør i Bergen[rediger | rediger kilde]

I 1848 ble Kaas konstituert stadskonduktør i Bergen. Kaas fikk oppført en rekke betydelige bygninger i Bergen.

Bygningsinspektør i Christiania[rediger | rediger kilde]

I 1857 flyttet Kaas til Christiania. Året etter fikk han borgerbrev som byggmester og ble bygningsinspektør under stadskonduktør Christian H. Grosch. Han hadde først ansvaret for Christianias østre distrikt og fra 1865 også vestre distrikt. Kaas etablerte også Oslos første private tegneskole. Kaas avsluttet sitt virke som bygningsinspektør i 1876.

Arbeider[rediger | rediger kilde]

Frue kirke, Stavanger (1852–54).
  • Frue kirke, Hetland, Stavanger (1852–54). Noe bearbeidet av stadskonduktør Christian H. Grosch i Christiania.
  • Bergens industrimagazin, Bergen (1852–55)
  • Arbeiderboligen på Stølen, Henrik Wergelands gate 53a-b-c, Bergen (1853–54),
  • Bergen sparebank, Bergen (1855, revet 1900).
  • Tanks skole, Kong Oscars gate 21 Bergen (1855).
  • Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1, Kalfarveien 31, Bergen (1855–57).
  • Arbeiderboliger, Grønland 12b, Oslo (1861).
  • Leiegårder, Universitetsgaten 24 (1862), 22 (1863), 20 (1864), 18 (1867) og 16 (1868), Oslo.
  • Sykehusfløy ved Oslo Hospital (1865)
  • Kristian IVs gate 12 (1865) og 15 (1867), Oslo.
  • Egen villa i Grønnegaten 10, Oslo (revet).
  • Frk. Bauers pigeskole, Kristian Augusts gate 5, Oslo (1871).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]