Hankou
Hankou (kinesisk: 汉口, pinyin: Hànkǒu, Wade-Giles: Hankow) er en av de tre byer som i 1953 ble sammenslått for å danne storbyen Wuhan i provinsen Hubei i Folkerepublikken Kina. De to andre byene, nå bydeler, var Wuchang og Hanyang.
De tre byene /bydelene ligger ved elven Hans utløp i Yangtze.
Hankou er den viktigste elvehavnen i provinsen.
Historie[rediger | rediger kilde]
I desember 1853 ble byen erobret av Taipingopprørets styrker under deres fremrykking nordover.[1]
Hankou, som i 1861 ble åpnet som traktatshavn for utenlandshandel, har en gunstig beliggenhet og ble på 1800-tallet til en av det sentrale Kinas handels- og industrisentere, der flere utenlandske makter hadde konsesjoner. fem koloniale konsesjonsområder fra Storbritannia, Frankrike, Russland, Tyskland og Japan Med Yangtze har byen hatt gode forbindelser med Shanghai, og sommerstid ved høy vann stand kunne havsgående fartøyer seile de 940 kilometrene fra kysten.
Hankou var en destinasjon på fluktruten for grupper av misjonærer som flyktet fra «bokserne» i de nordlige provinser rundt 1900. Flukten til noen av dem, fra T'ai-yüan-massakren i Shan-si skildres i A Thousand Miles of Miracle in China,[2] av A.E. Glover, en av de flyktende misjonærene.
I 1905 ble Hankou sammenknyttet med Beijing via en jernbaneforbindelse. Senere begynte bygging av en jernbaneforbindelse Wuchang-Guangzhou, som i 1911 ble ferdigstilt i sin nordlige del. I Wuchang ble Kinas første moderne jernverk anlagt, og dessuten et arsenal for kanon-, geværs-, og kruttilvirkning. Byen hadde tidligere også et svensk visekonsulat.
De tyske og russiske konsesjoner kom på kinesiske hender etter første verdenskrig. Britene dro sin vei etter de nasjonalistiske opptøyene i 1927. Franskmennene og japanerne dro etter annen verdenskrig.
Hankou er ikke lenger navn på noen administrativ enhet (som for eksempel et distrikt). Dets område faller nå for det meste innenfor tre distrikter understilt Wuhan: Jiang'an, Jianghan og Qiaokou.
Samferdsel[rediger | rediger kilde]
Jingguangbanen, som er toglinjen mellom Beijing i nord og Guangzhou i sør, har stoppested her. Denne sterkt trafikkerte jernbanelinjen er også innom blant annet Shijiazhuang, Handan, Zhengzhou, Changsha og Shaoguan.
Hankou–Yichang-høyhastighetsjernbane, åpnet i 2012, løper fra Hankou til Yichang.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Jonathan Spence: The Search for Modern China, tredje opplag (New York: Norton, 2013), s. 171.
- ^ Glover, Archibald E. (1919). A Thousand Miles of Miracle in China: A personal record of God's delivering power from the hands of the Imperial Boxers of Shan-si (Eleventh utg.). London: Pickering & Inglis.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- William T. Rowe: Hankow: Commerce and Society in a Chinese City, 1796-1889, Stanford University Press, 1984
- William T. Rowe: Hankow: Conflict and Community in a Chinese City, 1796-1895, Stanford University Press, 1989