Han Lingdi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Keiser Líng av Hàn (tradisjonell kinesisk: 漢靈帝; forenklet kinesisk: 汉灵帝; hanyu pinyin: Hàn Língdì; 156-13. mai 189), født Líu Hóng (劉宏), var en keiser av det kinesiske Han-dynastiet. Han var tippoldebarnet til keiser Han Zhangdi, og styrte Kina i den første fasen av de gule turbaners opprør.

Under Língs styre ble den keiserlige regjeringen nok en gang dominert av korrupte evnukker. Denne gangen klarte Zhang Rang og hans allierte å fullstendig dominere politikken etter å ha seiret over enkekeiserinne Dou Miaos far Dou Wu og hans allierte, den lærde konfucianisten Chen Fan i 168. Selv etter å ha vokst opp var ikke keiser Líng interessert i regjeringsaffærer, og interesserte seg heller i kvinner og levde en dekadent livsstil. Samtidig påla korrupte embedsmenn høye skatter på bøndene, som førte til folkelig motstand og opprør, og Líng forverret situasjonen ved å selge politiske stillinger for penger.

Líng døde i 189, da 34 år gammel, etter å ha regjert i 21 år. Etter hans død overtok krigsherren Dong Zhuo makten, som hadde avskydd den tidligere keiseren. Keiser Líng var en av de få keisere i historien som ble etterfulgt av en sønn og som likevel fikk et nedsettende posthumt navn (孝靈; Xiàolíng).

Etter keiser Língs styre var det østlige Han-dynastiet svakt og falleferdig. Etter hans død brøt riket sammen, og i flere tiår kjempet en rekke krigsherrer om makten i og før perioden kjent som de tre rikers tid, som begynte da hans sønn Han Xiandi ble tvunget til å abdisere til Cao Pi i 220.


Forgjenger:
 Han Huandi 
漢朝皇帝
Keiser av Hàn

(168189)
Med Enkekeiserinne Dou Miao
(168-72)
)
Etterfølger:
 Han Shaodi