Hamas’ charter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Hamas' charter»)

Hamas’ charter ble proklamert i 18. august 1988, ett år etter at organisasjonen ble grunnlagt, og er grunnlagsdokumentet til den islamistiske gruppen Hamas.

Form og innhold[rediger | rediger kilde]

Skriftet består av 36 artikler fordelt på forord, innledning, fem hoveddeler og epilog. Gjennom charteret definerte gruppen seg selv, sine fiender, målsettinger, strategier, metoder og sitt forhold til andre palestinske bevegelser.

Bevegelsens slagord er «Allah er [den islamske motstandsbevegelsens] mål, profeten er dens forbilde, koranen dens grunnlov, jihad dens sti, og det mest sublime uttrykk for tro er å gi sitt liv for Allahs sak.»[1]

Mål[rediger | rediger kilde]

Ifølge charteret har ledere for en verdensomspennende sionisme skal ha slått seg sammen med imperialistiske krefter om å iveresette en ustudert plan og intelligent strategi for å skille de arabiske statene fra hverandre, med det resultat at de ikke bekjemper sionismen, slik at det palestinske folk er blitt stående alene. Blant annet nevnes Camp David-avtalen som en avgjørende faktor som førte til at Egypt ble satt ut av kampen mot sionismen, og at bestrebelsene fortsetter for å hindre flere andre land i å delta i kampen. For å motvirke dette, oppfordrer Hamas alle palestinere, arabere og muslimer til å delta i og forene seg om å bekjempe sionismen og Israel[2][3]. Hamas slår fast at enhver araber og muslim har sin rolle i, og individuell plikt til å delta i kampen mot sionismen og frigjøringen av landområdet. Dette gjelder også kvinner og slaver, selv uten godkjennelse fra sine menn eller herrer.

I charteret slås det fast at dersom Hamas arbeider med rene intensjoner, med fast besluttsomhet, befrir seg fra ideologiske spor fra vesten og heller følger islamsk tradisjon og sine egne historiske erfaringer fra seieren over korsfarerne vil de selv, med Allahs hjelp, seire over fienden.[4]

Utfall, løsning og innstilling til fredssamtaler[rediger | rediger kilde]

Hamas avviser at meglede overenskomster er en tenkelig løsning på konflikten. Hamas gir uttrykk for at slike meglingstiltak i realiteten ikke vil kunne innfri de nødvendige minstekrav, gjenopprette palestinernes rettigheter eller yte de undertrykte rettferdighet. I denne sammenhengen viser organisasjonen til erfaringene fra tidligere konferanser, hvor påståtte meglere ikke hadde et uhildet syn på muslimer slik at denne type forhandlinger er forgjeves. Charteret konkluderer derfor med at «Det finnes ingen annen løsning på det palestinske problemet uten gjennom jihad.»[5]

Konspirasjonsteorier[rediger | rediger kilde]

Charteret inneholder en rekke konspirasjonsteorier. Ifølge charteret skal sionistene med kulturelle virkemidler forsøke å villede palestinske kvinner. De skal visstnok ha kontroll over verdens mediehus, og driver sitt arbeid for verdensherredømme gjennom FNs sikkerhetsråd, organisasjoner som frimurere, Rotary-klubber, Lions-klubber, B'nai B'rith og flere. «De [fienden] stod bak både den franske og russiske revolusjon, og bak de fleste revolusjoner vi hører om her og der.»[6] Sionistene skal ha stått også bak første verdenskrig, Folkeforbundet, og andre verdenskrig. Charteret hevder at "There is no war going on anywhere, without having their finger in it."[7]

Forholdet til PLO[rediger | rediger kilde]

Hamas ser positivt på PLO (Palestine Liberation Organization, selvstyremyndigheten på Vestbredden) og andre palestinske bevegelser i kampen mot deres felles fiende. Samtidig minner Hamas om viktigheten av islam som grunnmur.

Fiendebilder[rediger | rediger kilde]

Ifølge den norske totalitarismeforskeren Øystein Sørensen er det særlig tre aspekt ved Hamas' fiendebilde som kommer til synet i charteret.[8] 1. Sionisme og imperialisme. Ifølge Hamas har sionismen stått bak og kontrollert imperialismen.[6] Dermed kobles sionismen sammen med imperialismen.[9] Sørensen hevder at forståelsen gir charteret en anti-imperialistisk profil. Tilsvarende tenkning finner vi his Khomeini og Qutb, men Sørensen peker også på muligheten for at "en mer direkte påvirkning formodentlig er marxistiske palestinske organisasjoner som Fatah og PFLP".[10] 2. Det islamske kalifatets fall. Synet på at imperialismen og jødene har stått bak kalifatets fall fører til at Hamas i artikkel 22 slår fast at sionistene igjennom sin igangsetting av første verdenskrig klarte å "ødelegge det islamske kalifatet". Ifølge Sørensen understreker dette bevegelsens tilknytning til Det muslimske brorskap. 3. Universelt og apokalyptisk perspektiv. Charteret hevder at konfliktene i verden er en kamp mellom islam og de vantro. I artikkel 22 slås det fast at "Den dagen islam viser seg, vil vantroens krefter forene seg for å stanse islam, for de vantro utgjør ett fellesskap." Ifølge artikkel 25 vil også "kommunistene i øst og korsfarerne i vest" forenes for å stanse islam. Tilsvarende perspektiv ser vi hos Sayyid Qutb, den mest betydningsfulle ideologen i Det muslimske brorskap.[11]

Charterets relevans i det 21. århundret[rediger | rediger kilde]

Hamas' politiske leder, Khaled Meshaal, sa i 2010 at charteret er et stykke historie, men at charteret ikke kan endres av interne årsaker.[12] I 2008 uttalte Hamaslederen i Gaza, Ismail Haniyeh, at Hamas kunne godta en palestinsk stat på grunnlag av 1967-grensene, og at Hamas kunne inngå en langsiktig våpenhvile med Israel.[13] I kontrast til dette har en annen Hamasleder, Mahmoud al-Zabar, uttalt at all tale om 1967-grensene "bare er en frase". Han slo fast at "Vi vil gjenvinne landet, selv om vi [Hamas] må gjøre det tomme for tomme.[14] Andre Hamasledere, inkludert Ismail Haniyeh og Khaled Meshaal har gjentatte ganger uttalt at "Palestina - fra [Jordan-] elven til [Middelhavet] havet, fra nord til sør - er vårt land, vår rett, og vårt hjemland. Det vil ikke bli noen tilbakevending eller forsaking av selv en tomme eller liten del av det."[15] Ismail Haniyeh har videre slått fast at "vi skal ikke oppgi den islamske waqf på Palestina, og Jerusalem skal ikke bli delt inn i Vest- og Øst-Jerusalem.[16][17]

Sammendrag av de viktigste punktene i charteret[rediger | rediger kilde]

Forord[rediger | rediger kilde]

Det slås fast at Hamas' medlemmer tror på Allah, og at det ville vært det beste for bokens folk, (kristne og jøder), om de også trodde. Dette begrunnes med et sitat fra Koran. Forordet inneholder en domsprofeti over Israel: «Israel vil eksistere, og vil fortsette å eksistere inntil Islam utsletter det, akkurat som det [Islam] utslettet andre før det [Israel].»[18]

Innledning[rediger | rediger kilde]

Bevegelsen redegjør for sin fremvekst og sitt charter. «Den [islamske motstandsbevegelsen] vil vise sitt ansikt, gjøre synlig sin identitet, gjøre kjent sitt ståsted, klargjøre sine hensikter og diskutere sine håp.»[18] Hamas ber om assistanse i sin kamp mot jødene.

Del 1 – Bli kjent med bevegelsen[rediger | rediger kilde]

Bevegelsen henter sine retningslinjer fra islam når det gjelder sitt syn på tilværelsen, livet og menneskeheten. Dette understrekes videre gruppen slagord i artikkel 8. «Allah er dens mål, profeten er dens forbilde, koranen dens grunnlov, jihad dens sti, og det mest sublime uttrykk for tro er å gi sitt liv for Allahs sak.»[19]

I en historisk oversikt nevner charteret forgjengere blant islamske motstandsbevegelser, blant annet Det muslimske brorskapet[20] og setter seg videre inn i en større kontekst ved å beskrive seg selv som en deltaker i en global motstandsbevegelse[21] i kampen mot «den sionistiske invasjonen.»[21]

Del 2 – Mål[rediger | rediger kilde]

Ondskap har tatt overhånd i verden. Når islam fjernes fra samfunnet, forandres alt. Hamas målsetting er å fjerne og knuse ondskapen og gjenopprette en muslimsk stat.

Bevegelsen vil være forsvar og støtte for de svake og undertrykte. Bevegelsen vil bringe rettferdighet og bekjempe urettferdighet.[22]

Del 3 – Strategier og metoder[rediger | rediger kilde]

Landet Palestina har vært og vil alltid være en islamsk waqf, fordi det en gang ble erobret av islam.[23] Ingen har lov til å oppløse denne bestemmelsen som gjelder for alle land som er underlagt islamsk sharialov.

Islamsk kunst i frihetskrigen skal bidra til ideologisk mobilisering.

Det islamske samfunn er solidarisk. Den eneste mulighet for islam, kristendom og judaisme til å leve i «fred og fordragelighet» med hverandre er under islam. "Peace and quiet would not be possible except under the wing of Islam. Past and present history are the best witness to that."[2]

Fienden må møtes av folket som en samlet kropp. Dersom et lem lider vil resten av kroppen respondere med å føle de samme smertene. Fienden driver kollektiv avstraffesle, plyndrer, forfølger de som flykter, tydd til beinknusing, åpnet ild med og uten grunn mot barn, kvinner og gamle, opprettet fangeleirer med umenneskelige forhold og mer til.[24] «I sin nazi-pregede opptreden gjorde jødene ingen unntak for kvinner eller barn»[25] Fienden mål er å skape frykt hos alle, og behandler dem som de verste krigsforbrytere. «Deportasjon fra hjemlandet er en form for mord.»[25]

Del 4 – Vår stiling vis-à-vis de islamske bevegelser[rediger | rediger kilde]

«Den islamske motstandsbevegelsen ser på de andre islamske bevegelsene med respekt og takknemlighet.» selv når de er uenige om enkelte saker. De står samlet for Allahs sak. Her listes det opp visse betingelser med tanke på målsetting, hengivenhet til Allah, og de tre islamske sirklene.[26] «Den islamske motstandsbevegelsen tillater ikke falske anklager eller stygg snakk om enkeltpersoner eller grupper, for den troende tar ikke del i slike misligheter.»[27].

Hamas viser gjensidig respekt for de nasjonale (Wataniyya) bevegelsene i det palestinske området. Videre ser Hamas positivt på den palestinske nasjonale bevegelse (PLO).[28] Hamas anser PLO som en av sine nærmeste samarbeidspartner, men understreker viktigheten av islamsk fundament i Palestina.[29] (PLO baserer seg på et sekulært tankesett).

Hamas kaller på alle informasjonsformidlere i den arabiske og muslimske verden. De ber dem bidra i kampen mot sionismen på sin måte.

Hamas er en menneskevennlig bevegelse som setter menneskerettighetene høyt og er forpliktet på en toleranse som er en del av islams egenart. Historien har vist at det bare er under islam det er mulig for alle de tre monoteistiske religionene å leve side om side. Tilhengerne av andre religioner må ikke kjempe mot islam.

Verdenssionismen har mål om å isolere det palestinske folk, erobre dets land og deretter ekspandere til Nilen og Eufrat. Som grunnlag for denne påstanden vises det til Sions Vises Protokoller. Deltakelse i motstandskampen er en plikt: «Å forlate motstandskampen mot sionismen er høyforræderi, og forbannet være den som gjør det.»[2]

Del 5 – Historiens vitnesbyrd[rediger | rediger kilde]

«Palestina er klodens navle og der kontinentenes korsvei. Siden tidenes morgen har det vært målet for ekspansjon («expansioinists»)»[30] Saladin al-Ayyubi frigjorde Palestina fra korsfarerne. "Ingenting kan overvinne jern foruten jern. Deres falske fåfengte tro kan bare bli beseiret av den rettskafne islamske trosbekjennelsen."[27] Hamas har tatt lærdom av korsfarernes nederlag, og er overbevist om at det ikke vil være vanskelig for Allah hvis deres intensjoner er rene og deres besluttsomhet står fast. Ved å befri seg fra ideologiske spor etter vestlig påvirkning, ved å følge islams tradisjon, og ved å ta lærdom av erfaringer fra fortiden vil de seire.[4]

Epilog[rediger | rediger kilde]

Hamas søker ikke berømmelse, materiell vinning eller sosial status for seg selv. «Den [organisasjonen] vil bare gi støtte for alle grupperinger og organisasjoner som opererer mot den sionistiske fienden og dens lakeier.»[31] Hamas vil ikke sette seg opp mot muslimer eller ikke-muslimer som ønsker fred med dem.  ”Hamas vedtar islam som sin livsstil. Islam er dens trosbekjennelse og religion.”[31] Hamas bønnfaller Allah om ledelse.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Hamas Covenant 1988 (art 8)». Besøkt 9. mars 2016. 
  2. ^ a b c «Hamas Covenant 1988 (art. 20 og 31)». Besøkt 9. mars 2016. 
  3. ^ «Hamas Covenant 1988 (art. 20 og 31)». Besøkt 9. mars 2016. 
  4. ^ a b «The charter of the Hamas art. 35». Arkivert fra originalen 23. april 2016. Besøkt 19.04.2016. 
  5. ^ «Hamas Covenant (art.13)». Besøkt 9. mars 2016. 
  6. ^ a b «Hamas Covenant 1988 (art. 22)». Besøkt 9. mars 2016. 
  7. ^ «Hamas Covenant 1988 Art. 22.». Besøkt 19.04.2016. 
  8. ^ Sørensen, Øystein (2012). Drømmen om det fullkomne samfunn. Oslo: Aschehoug. s. 208–211. 
  9. ^ «Hamas Covenant 1988». Besøkt 6. juni 2016. 
  10. ^ Sørensen, Øystein (2012). Drømmen om det fullkomne samfunn. Oslo: Aschehoug. s. 210. 
  11. ^ Sørensen, Øystein (2012). Drømmen om det fullkomne samfunn. Oslo: Aschehoug. s. 180–201, 210–211. 
  12. ^ «Washington report on middle east affairs». Besøkt 6. juni 2016. 
  13. ^ «Haniyeh: Hamas Willing to Accept Palestinian State With 1967 Borders». Haaretz. 6. juni 2016. 
  14. ^ «Hamas Leader Mahmoud Al-Zahhar Slams PA President Abbas for "Aimless Kangaroo-Like" Political Gymnastics and Says: We Will Not Relinquish Any Piece of Palestinian Land». Besøkt 6. juni 2016. 
  15. ^ «Hamas Leader Khaled Mash'al: We Will Not Relinquish an Inch of Palestine, from the River to the Sea». Besøkt 6. juni 2016. 
  16. ^ «Hamas Prime Minister Ismail Haniya, in Visit to Tunisia: We Shall Not Relinquish Palestine, from the Mediterranean to the Jordan River». Besøkt 6. juni 2016. 
  17. ^ «Hamas Prime Minister Ismail Haniya Reaffirms Hamas' Commitment to Armed Resistance and Says: We Will Liberate Palestine in Its Entirety, from the Mediterranean to the Jordan River». Besøkt 6. juni 2016. 
  18. ^ a b «Hamas Covenant 1988 (forordet)». 07.05.2006. Besøkt 9. mars 2016. 
  19. ^ «Hamas Covenant 1988 (art. 8)». Besøkt 13. mars 2016. 
  20. ^ «Hams Covenant 1988 (art.2)». Besøkt 9. mars 2016. 
  21. ^ a b «Hamas Covenant 1988 (art.7)». Besøkt 9. mars 2016. 
  22. ^ «Hamas Covenant 1988 (art.10)». Besøkt 9. mars 2016. 
  23. ^ «Hamas Covenant 1988 (art. 11)». Besøkt 9. mars 2016. 
  24. ^ «Hamas covenant 1988 art. 20.». Besøkt 19. april 2016. 
  25. ^ a b «Hamas Covenant 1988 (art. 20)». Besøkt 9. mars 2016. 
  26. ^ «Hamas Covenant 1988 (art. 23)». Besøkt 9. mars 2016. 
  27. ^ a b «Hamas Covenant 1988 (art. 24)». Besøkt 9. mars 2016. 
  28. ^ «Hamas Covenant 1988 (art. 26)». Besøkt 9. mars 2016. 
  29. ^ «Hamas Covenant 1988 (art. 25-27)». Besøkt 9. mars 2016. 
  30. ^ «Hamas Covenant 1988 (art. 34)». Besøkt 8. februar 2016. 
  31. ^ a b «Hamas Covenant 1988 (art. 36)». Besøkt 9. mars 2016.