Ham (hudlag)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hammen etter en korsedderkopp

Ei ham er et hudlag som skiftes som mer eller mindre en hel bit hos mange dyr når huden er slitte eller når dyret skal vokse. Å skifte hudlag på denne måten kalles for et hamskifte.[1] Begrepet ham brukes i noen grad også om hele skinn fra organismer som ikke skifter hud, slik som en ulveham eller bjørneham. Slike hammer har vært tillagt magisk kraft i folketrua.[2]

Hamen fra hamskiftende dyr vil ligge igjen som hele stykker, slik at det ofte vil være mulig å si hvilke dyr hammen kommer fra, slik som en slangeham eller hammen etter en øyestikkerlarve. Hos dyr der ytterhuden utgjør et virkelig hudskjelett, slik som hos leddyr, vil hamskifte bli mer et skallskifte.[3] De hamskiftende dyrene er skjellkrypdyrene, amfibiene og en stor gruppe virvelløse dyr som omfattes som gruppen Ecdysozoa, blant annet leddyrene og rundormene.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ John Ewer (2005). «How the ecdysozoan changed its coat». PLoS Biology. 3 (10): e349. PMC 1250302Åpent tilgjengelig. PMID 16207077. doi:10.1371/journal.pbio.0030349. 
  2. ^ Stefánsson, F. «Ham». symbolleksikon. gyldendal.dk. Besøkt 28. november 2015. 
  3. ^ «Skallskifte hos krepsdyr». havforskningsinstituttet. 2010. Besøkt 28. november 2015. 
  4. ^ O. Erik Tetlie, Danita S. Brandt & Derek E. G. Briggs (2008). «Ecdysis in sea scorpions (Chelicerata: Eurypterida)». Palaeogeography, Palaeoclimatology, Palaeoecology. 265 (3–4): 182–194. doi:10.1016/j.palaeo.2008.05.008.