Halvdekker

Halvdekker er en betegnelse på skip og båt med egne dekksarrangement uansett type. Dekksarrangementet som betegnelsen antyder, er om et halvt dekk akterut eller forut over hoveddekket, men også om hoveddekket ikke er slett fra baug til hekk.

Betegnelsen «halvdekker» i Norge ofte er om damp- og motorskip langs kysten, men også om motorbåter med fordekk, også omtalt som halvdekksbåt.

Halvdekker som lokalbåt på Vestlandet[rediger | rediger kilde]

For å få plass til et romslig oppholdsrom under hoveddekket vekk fra propellakslingen ble akterskipet hevet så det ble et halvdekk, og dekkshuset ble flyttet midtskips med styrehuset og maskinrommet. Fribordet akterut ble dermed høyere enn forut på de norske damp- og motorskipene som ble tatt i bruk som lokalbåter langs den norske kysten. Til å begynne med hadde de norske småskipene bare halvdekk på akterskipet, men senere ble det også satt et halvdekk forut kalt bakk med plass for mannskapet for lengre ferd. Halvdekket akterut på et slikt skip i moderne tid ble deretter kalt poop.

Halvdekkeren på 1900-tallet ble et mindre skip med tre overbygg over hoveddekket; bakk, dekkshus med skorsteinen og poop fra baug til hekk. Dekkshuset lå noe lavere enn bakken og poopen med passasje på hver side som etter hvert ble overbygd for å hindre overvann fra å komme innenbords. Av hensyn til stabiliteten på fartøyene som måtte tåle dårlig vær og røft farvann, ble skutesidene avrundet innover.

Dette arrangementet kalles «kvalrygg» eller på engelsk whaleback, for at vannet skulle renne tilbake uten å komme innenbords. Det er fremdeles i bruk på ulike båttyper i mange land, inkluderte fiskefartøyer.

Mange halvdekkere gav inntrykk av å ha høyere forskip enn akterskip, dette skyldes at de fleste var ombygd eller bygd med forskip i full høyde over hoveddekket fremfor halvdekket akterut. De mellomstore lokalbåtene på Vestlandet fra slutten av 1800-tallet var halvdekkere, som «Romsdal» fra 1889 som hadde lik høy bakk og poop delvis hevet over hoveddekket.

Halvdekker som motorbåt[rediger | rediger kilde]

I motorbåtens barndom fra ca. 1900 til 1940 hadde lystbåtmiljøet i Norge flere ulike båttyper som skilte seg ut fra de vanligere motorbåter som motorsnekken. Den moderne plattgatteren i mellomkrigstiden betegnes som luksusfarkoster til sjøs for det velstående lystbåtfolket som allerede før den første verdenskrigen hadde båter for de fleste formål i ulike størrelser.

En av disse båttypene som for det meste var kravellbygget, hadde begrensede overnattingsmuligheter med en spartansk hytte forut på den åpne båten. Denne båttypen kalles hyttebåter, men også halvdekker med lukket kabin under løftet fordekk som opptok halvparten av motorbåtens lengde. Båten var meget praktisk med en slik planløsning med åpen cockpit akterut sammen med en motorbrønn med tanke på at båttypen skulle ha stor fart, dermed var den smal i forhold til lengden på mellom 24 og 32-33 fot. Men i årene mot 1940 forsvant denne båttypen, og ble erstattet av hyttebåten med passasje på alle sider og en bakk i forkant. Hytten ble forminsket på båten som etter hvert ble bredere.^[1]

En egen lokal båttype som ikke er en plattgatter, men videreutviklet fra motorsnekken på Hvaler, eksisterte under betegnelsen halvdekker. Denne båttypen er egentlig en snekke fra Østfold med fordekk og lukket kabin. Båtbyggerne på Hvaler som hadde stått for byggingen av denne båttypen, oppkalte dem etter fordekket. Fordekket strakte seg så ikke så langt akterut som på de eldre kravellbygde halvdekkerne.