Motorbrønn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Motorbrønn er en innretning i en robåt; en kasse med nærmest loddrette vegger som står fast i båten, og har bunn åpen ned i sjøen, slik at man kan sette en påhengs- (utenbords-)motor her. En motorbrønn står (nesten?) alltid på siden av kjølen i båten, som derfor er like hel. Den ligner på en fiskebrønn (fiskepark) der en av sjøåpningene er utvidet til å romme en påhengsmotor.

Det har vært laget mange slags motorbrønner i Norge, fra ganske små, der man kan lure ned en motor med 2-bladet propell, til mer rommelige brønner på 40-50 x 40-50 cm. Noen motorbrønner er ekstra lange, slik at motoren kan vippes opp inni brønnen. Noen er utstyrt med bunnlokk, ofte den biten av bunnen som ble skåret ut da brønnen ble snekret; dette lokket er gjerne hengslet fast til veggen inn mot midten av båten, slik at brønnen raskt og lettvint kan lukkes når motoren fjernes.

På de fleste motorbrønner settes motoren fast til forveggen i brønnen, som derfor er tykkere og mer solid festet i båten enn de andre veggene. Men det er også eksempler på at motoren er festet til en planke like over brønnens forkant, med planken festet til båten uavhengig av brønnen. Dette er i prinsippet best for båtbunnen, men er vanskelig å få tett.

De fleste motorbrønner står nokså langt bak i båtene, i den såkalte bakskuten, men det finnes også båter med motorbrønn midt i båten eller langt fremme.

Motorbrønn brukes på alle slags robåter langs hele norskekysten, også av hjemmefiskere. På Færøyene finnes nesten ikke en robåt uten motorbrønn; noen av robåtene der har sågar 2 motorbrønner og 2 motorer!