Hallem (Verdal)

Kart over Hallem 1813 av Lorentz Diderich Klüwer

Hallem er en grend lokalisert i kommunen Verdal nord for Stiklestad og sør for Leksdalsvatnet.

Det har vært bosetning i Hallem helt tilbake til istiden, men første dokumentert beboelse er i starten av 1600-tallet.

Navnet Hallem

Det er to dokumenterte versjoner på hvordan navnet Hallem er blitt til. Første er det Gerhard Schøning som nevner i forbindelse med hans reise til Stiklestad i 1794:

«Gaarden Hallem ligger omtrent en halv Fjerding nordenfor Stikkelstad Kirke, under og paa den søndre side af en Bjergaas, som ligger mellem den eller Værdalen og det saa kaldte Lexdals-Vand. Navnet, de her forekommende Alderdoms Levninger, er gamelt Sang Stemmer deri overeens, at bemeldte Gaard Hallem eller som en Deel kalde den, Hallum, har i de ældre Tider Været af stor Betydenhed. Navnet har uden Tvivl i bemeldte Tider været Hallheim, et Sted, hvor et Hof, en Kongens Huus eller Bolig, som de Gamle kaldte Hall, var at finde.»

Det andre stedet beskrivelse av navnet Hallem er nevt er i Verdalsboka: Bind III, Gårds/slektshistorie.

«Navnet: af Halleime 1430, 1491. Hallym 1520. Hallem 1530 Hallem 1559, 1590, 1610. Hallum 1664, 1723. Halleimr, en sammensetning med heimr, hvor forste ledd vel er adjektivet liallr, heldende. Finnes også på Inderoy i formen Hellem og som forsvunnet navn i Rakkestad.»

Geografi

Den store innlandsisen trakk seg tilbake og var ved Hallem for 10 200 år siden. Ved Hallem lå isen i ro noen år, og det dannet seg en stor morenerygg. For 7 000 år siden sto sjøen 65 meter over dagens nivå. Forbindelsen mellom Leksdalsfjorden og Verdalsfjorden ble brutt, og Leksdalsfjorden ble en lun havbukt med åpning mot nord. Ryggen på Hallem dannet forbindelsen mellom ytre og indre Verdalen, og ble dermed et strategisk viktig område.

I dag finner vi et variert kulturlandskap på Hallem. Dyrkamark er oppbrutt av beiteområder og andre udyrka områder.

Gårdene i Hallem

Hallem har i hovedsak vært delt opp i fire gårder, men har nok tidligere også vært bare to gårder, Øvre Hallem og Store Hallem. Det har eksistert og finnes fortsatt flere gårder i Hallem som er fradelte bruk fra disse gårdene.

• Nordre Hallem (Øvre Hallem)
• Søndre Hallem (Øvre Hallem)
• Vestre Hallem (Store Hallem)
• Nedre Hallem (Store Hallem)

Øvre Hallem (Nordre og Søndre Hallem)

I følge Aslak Boks jordebok er Øvre Hallem nevnt, så det er mulig at Hallem nordre og søndre en gang har vært en gard. Når det gjelder eiendomsforholdene, så ser vi at først på 1600-tallet var Kronen hovedeier på Hallem søndre og Stiklestad kirke på Hallem nordre.

Store Hallem (Vestre og Nedre Hallem)

Hallem nedre og vestre var i middelalderen en gard, kalt Store Hallem og der var det Erkestolen som var eier. Ved reformasjonen ble erkebispegodset beslaglagt av Kronen og dermed ble det ny eiere. I 1762, fikk Arnt Ellevsen og Elling Olsen i fellesskap kongelig skjøte på nedre Hallem, tinglyst 15. august 1763. De delte gården mellom seg i to like deler således at Stor-Hallem ble til Ner-Hallem og Vester-Hallem. Aslak Bolt kalte Stor Hallem for Mykla Halleime i sin tid (1377–1450).

Årstall	Eier eller driver	E/D	Overtakelse fra	Pris
–Reformasjonen	Erkestolen	E
Ref.–1762	Kronen	E
1520	Tolles, Hoghen og Niels Hallym	D
1549	Haluordt/Haldor på Hallem	D
1606–1639	Elling	D		10 rdl.
1639–1665	Peder Bårdsen	D		54 rdl.
1665–1670	Morten Mogensen	D
1670–1711	Bård Iversen	D
1711–1718	Iver Nerhallem	D	Far
1718–?	Ole Barosen	D
1750–1754	Jakob Kristensen	D
1754–1762	Elling Olsen Hofstad (Vestre)	D
1757–1762	Arnt Ellevsen Minsås (Nedre)	D

Nord Hallem (Hallem Nordre)

Nord Hallem har gårdsnummer 35 og bruksnummer 1.

Eiere(E) og drivere(D) på Nord Hallem

Årstall	Eier eller driver	E/D	Overtakelse fra	Pris
> 1400-tallet	Erkestolen	E
?–1549	Holms kloster	E
~ 1650–1799	Stiklestad Kirke/Kasper Schøller	E
1520–1559	Tolles/Torleff på Hallym	D
1559–1610	Oluff Overholmb på Hielle	D
1630–?	Lasse offuer Hallemb	D
1610–1665	Peder Olsen	D	Far (Oluff)
1665–1707	Laurits Lauritsen (Lars Larssen)	D
1711–1719	Lars Jonssen	D
1719–1752	Jakob Nilssen	D
1752–1759	Nils Jakobsen	D	Far
1759–1799	Jon Ellingsen (Hallem Søndre)	D
1799–1803	Lars Johannesen Lein	E/D	Kirka	1 416 rdl.
1803–1805	Ole Olsen Faren	E/D	Lein	1 600 rdl.
1805–1823	Mandrup v. Alstrup	E/D	Faren	1 400 rdl.
1823–1860	Jon Jakobsen Gjermstad	E/D	Alstrup	953 spd.
1860–1868	Hans Peter Jonsen Mikvoll	E/D	Gjermstad	1 200 spd.
1868–1901	Johan Kristian Jonsen	E/D	Mikvoll	1 200 spd.
1901–	Martinus Olausen Leklem	E/D	Jonsen	13 000 kr
Eide i 2 år	Peter Bruem	E/D	Leklem	20 000 kr
–1923	Martinus Olausen Leklem	E/D	Bruem	27 000 kr
1923–1925	Ole Leklem	E/D	Bror	52 000 kr
1925	Martinus Olausen Leklem	E/D	Bror	54 000 kr
1925–1933	Johannes Pedersen By	E/D	Leklem	54 000 kr
1933–?	Jørgen Jørgensen Wekre	E/D	By
—	Johannes Wekre	E/D	Far
—	Jarle Wekre	E/D	Far
—	Helene og Jens Høyem	E/D	Far

Husmannsplasser på Nord-Hallem:

Fra 1800 til rundt 1870 fantes det en husmannsplass på Nord-Hallem, kjent som Myra. I 1872 ble det gjennomført et makeskifte mellom Nord-Hallem og Sør-Hallem, som resulterte i at husmannsplassene Myra og Støa (Angelbakken) byttet eiere. Oversikten inkluderer plassene basert på hvor de tilhørte etter makeskiftet i 1872.

• Støa / Angelbakken. Dette er en meget gammel plass, som er nevnt så tidlig som først på 1600-tallet.
• Gjalet / Hallem øvre (GNR. 35, BNR. 6). Gjalet er ingen gammel husmannsplass. Den ble bebygd ca. 1870, og det har værtbare en slekt på plassen fram til 1980-tallet.
• Plassen / Uti-Plassa / Uti-Plassa / Ryeplassen. Husa lå øverst i Gjalplassen ca. 200m vest for Lyngåsheimen på samme side avveien.

Fradelte bruk på Nord-Hallem:

• Haugan (GNR 35, BNR. 7)

Sør Hallem (Hallem Søndre)

Sør Hallem har gårdsnummer 34 og bruksnummer 1.

Eiendomsforholdene i middelalderen er noe usikre, men det ser ut som at Bakke kloster har vært i bildet med en liten part av eiendommen. Først på 1600-tallet var det en liten part odelsgods, men den er blitt overtatt av Kronen, for i 1650 eier den 1 spann og Bakke kloster 1 øre. Litt senere er det Kronen som eier det hele.

Eiere(E) og drivere(D) på Sør Hallem

Årstall	Eier eller driver	E/D	Overtakelse fra	Pris
~1650	Bakke kloster/Kronen	E
~1650–1754	Krongods	E
1520	Hoghen (Håkon)	D
1559	Bord på Hallunn	D
1559	Arne på Hallum	D
?–1620	Tollef	D
1620–	Peder Skancke	D
1632–1658	Baro Ellingsen	D		20 rdl.
1658–1699	Ole Barosen	D	Far	17 rdl.
1699–1704	Anders Olsen	D	Far
1704–1720	Lars Larssen	D
1720–1654	Elling Jenssen Jermstad	D
1754–1769	Elling Jensen	E/D	Kronen	260 rdl.
1769–1771	Sivert Ellingsen	E/D	Far	550 rdl.
1771–1787	Jon Ellingsen	E/D	Bror	550 rdl.
1787–1832	Elling Jonsen	E/D	Far	550 rdl.
1832–1860	Åge Ellingsen	E/D	Far	700 spd.
1860–1871	Lorents Martinus Larsen	E/D	Svigerfar	1 000 spd.
1871–1888	Peter Theodor Holst	E/D	Lorents	1 100 spd.
1888–1893	Ola Five	E/D	Holst
1893–1896	Peder Martin Landfald	E/D	Five
1896–1915	Karl Jermstad	E/D	Landfald
1915–1923	Johan Adolf Schei	E/D	Stefar
1923–1939	Ole Andersen Segtnan	E/D	Schei
1939– ?	Arild Segtnan	E/D	Far
—	Kirsten Lisa og Audun Fornes	E/D	Far
—	Arve Fornes	E/D	Mor og far

Husmansplasser på Sør Hallem:

• Gjalet - Sør-Hallems-Gjalet/Ellingplassen. Sør-Hallems-Gjale grenset mot nord til Nord-Hallems-Gjalet, nåværende Hallem øvre. Det er ingen opplysninger om plassen før i 1886 og den ble sist brukt i 1898.
• Myra (GNR.34, BNR.3). Myra var en husmannsplass under Hallem Nordre frem til 1872, og det er kjent at plassene eksisterte allerede i 1784.

Ner-Hallem (Hallem Nedre)

Ner Hallem har gårdsnummer 36 og bruksnummer 1. Ner Hallem ble delt ut av Stor Hallem i 1762.

Fra slutten av 1830-årene ble gården drevet som underbruk under Ekle, og i 1875 er gården oppført uten besetning og utsæd. Den ble da benyttet som sommerhamning til Ekle. Etter Johannes G. Monrads død arvet sønnen Anton B. Monrad alle hans gårder. Anton B. Monrad stykket Ner-Hallem opp i en del småbruk, og husmannsplas sene ble solgt til brukerne. Det som ble igjen, kjøpte eieren av Vester-Hallem i 1982.

Eiere(E) og drivere(D) på Ner Hallem

Årstall	Eier eller driver	E/D	Overtakelse fra	Pris
–1762	Se Stor Hallem
1762–1766	Arnt Ellevsen	E/D	Kronen	377 rdl.
1766–1770	Sivert Flet	E
1766–1770	Ole Oversen Bjørgan	D		700 rdl.
1770–1772	Peder Olsen Leirfald	E/D		800 rdl.
1772–1783	Peder Olsen Leklem	E/D		800 rdl.
1783–1792	Jon Villumsen	E/D
1794–1802	Johannes Pedersen Leklem	E/D	Villumsen
1802–1807	Peder Olsen Leklem	E/D	Pedersen Leklem	2 000 rdl.
1807–1814	Ole Pedersen Leklem	E/D	Far
1814–1814	Johan Kristen Miiller (Verdalsbruket, Eier)	E	Pedersen Leklem
1814–1815	Rasmus Parelius Drejer	E	Miiller
1813–1818	Lars Johnsen	D
1815–1821	Vitenskapenes selskap Trondheim (Eier)	E	Drejer
1819–1823	Ole Henriksen	D
1821	Johs. G. Monrad	E/D	Vitenskapenes s.
1830–1835	Hagen Larsen	D
—	Anton B. Monrad	E/D	Far

På Ner-Hallem fantes det flere husmannsplasser i løpet av 1700-tallet. I Hallemstøa bodde en husmann tidlig på 1700-tallet, og rundt 1750 var det seks husmenn på gården. Ifølge folketellingen fra 1801 var det fem husmenn på gården, men det er vanskelig å knytte noen av dem til en bestemt plass, da alle plassene samlet ble kalt Hallemsvald. Dette gjør lokaliseringen utfordrende.

Husmannsplasser på Ner-Hallem:

• Støa (GNR.36, BNR. 8). Denne Støaplassen lå like nedenfor ved veien fra Hallemskorsen til Vistvik.
• Hallemstøa / Støa a / Støa østre (GNR. 36, BNR. 19) Plassen befant seg der Støa nordre/østre ligger i dag, på venstre side av veien ved Leksdalsvannet når man kjører Støavegen. I folketellingen for 1865 ble denne plassen kalt Støa a.
• Støa b / Hallemsvald. Det viser det seg at det tidligere var en Støa-plass der Narve og Elisabet Skrove bygde villaen sin. Tomten til denne plassen var synlig inntil nyveien mellom Hallem og Vistvik ble bygget i 1953.
• Hallemsvald nedre / Tangen (GNR. 26, BNR. 14). I folketellingen fra 1875 ble plassen kalt Hallemsvald Nedre, og den lå på samme sted hvor husene på Tangen nå står.
• Hallemsvedjan / Svedjan (GNR. 36, BNR. 16). Denne husmannsplassen lå trolig omtrent på samme sted hvor husene på Hallemsvedjan nå står.

Fradelte bruk på Ner-Hallem:

• Hallem østre (GNR. 36, BNR. 2). Hallem Østre ble skilt ut ved en forretning 21. november 1884, og tinglyst i februar 1885. Selgeren var A. B. Monrad, og kjøperen Johannes Larsen, som fikk skjøte 1. desember 1885 og tinglyst 12. februar 1886. Eiendommen var den første som ble skilt ut fra Hallem Nedre, og utgjorde 40 dekar.
• Hallemsenget (GNR. 36, BNR. 3). Hallemsenget ble delt fra samtidig med Hallem Østre og ble solgt sammen med Hallemsenget Nedre for 1092 kroner til Sivert Amundsen. Eiendommen dekker omtrent 65 dekar.
• Haugli (GNR. 36, BNR. 4). Haugli ble fradelt i 1887 og solgt for kr 1.500.
• Hallem lille (GNR. 36, BNR. 9). Hallem Lille ligger omtrent 100 meter rett sør for Hallemskorsen.
• Hallemsaunet (GNR. 36, BNR. 10). Hallemsaunet ble skilt ut i 1887, og kjøperen var Ole Ludvig Johannesen.
• Myrvoll (GNR. 36, BNR. 11). Myrvoll ble skilt ut i 1887, og kjøperen var Martin Larsen. Eiendommen dekker omtrent 50 dekar.
• Valum (GNR. 36, BNR. 18). Valum ble skilt ut i 1898, og de første brukerne var Elling Jakobsen og hans kone Margrethe Pettersdatter.
• Hallager (GNR. 36, BNR. 22). Da hallem østre ble delt i 1901 tok brukerne av denne fradelte parten å kalte gården for Hallager.

Vester-Hallem (Hallem Vestre)

Den 21. desember 1762 fikk Arnt Ellevsen og Elling Olsen kongelig skjøte på Nedre Hallem for 377 riksdaler, som ble tinglyst 15. august 1763. Gården ble delt likt mellom dem, slik at Stor-Hallem ble til Ner-Hallem og Vester-Hallem. Elling Olsen ble eier av Vester-Hallem. I 1892 kjøpte Martin Moe den delen av Ner-Hallem som ikke var utparsellert. Verdal kommune fradelt under eierskap i 1933 Planteskolen og en stor del av skogen i Haukåa før videresalg.

Bjørnstjerne Bjørnson deltok på et stort folkemøte på Stiklestad 4. og 5. juli. Han og følget hans overnattet i kårstua på Hallem vestre. På denne tiden bodde rittmester Holst på Hallem søndre og var tydelig en av pådriverne for møtet. Ifølge Nordre Trondhjems Amtstidende:

«For Bjørnson og Vullum, der begge hadde sine fruer med,hadde rittmester Holst tinget betalende Bolig hos Hr. Handelsmand Sem paa Hallan.»

Vester Hallem har gårdsnummer 36 og bruksnummer 6. Vester Hallem ble delt ut av Stor Hallem i 1762.

Eiere(E) og drivere(D) på Vester Hallem

Årstall	Eier eller driver	E/D	Overtakelse fra	Pris
–1762	Se Stor Hallem
1762–1769	Elling Olsen Hofstad	E/D	Kronen	377 rdl.
1769–1769	Inger Maria Bie	E/D	Olsen	460 rdl.
1769–1862	Trondheims lektorat og Verdal prestebord	E	Bie
1769–1783	Elling Olsen	D		377 rdl.
1783–1804	Peder Ellingsen Auskin	D	Svigerfar
1804–1809	Johannes Pedersen Leklem	D	Auskin
1804–1839	Hermann Henrik Bay von Schultz	D	Leklem
1839–1868	Ole Ingebrigtsen Sehm (Eier 1862)	E/D	Bay von Schultz
1868–1884	Anneus Kristian Jørgensen Aagaard	E/D	Svigerfar
1884–1890	Mikal Andreassen Salberg	E/D	Aagaard	14 700 kr
1890–1916	Martin Moe	E/D	Salberg	14 000 kr
1916–1918	Erling Samdahl	E/D	Svigerfar	30 000 kr + kår
1918–1933	Johan Kristoffer Moe	E/D	Svoger	43 000 kr
1933–1933	Verdal kommune	E/D	Moe	44 600 kr
1933–1956	Johan Peter (Petter) Lian	E/D	Verdal Kommune	35 000 kr
1956– ?	Svein Johan Lian	E/D	Far
—	Karl Petter Lian	E/D	Far
—	Johan Lian	E/D	Onkel

Husmannsplasser på Vester-Hallem:

• Moen / Himmelen. I folketellingen fra 1865 har stedet navnet Moen, men senere ble det kjent som Himmelen, et navn som også er brukt på et kart fra 1813. Området hvor stedet lå, har blitt kalt Moan helt til vår tid, men selve stedet har alltid vært kjent som Himmelen. Det lå på høydedraget øst for vannverkets høydebasseng, 50 meter nord for den gamle veien fra Hallem over til Volhaugen.
• Svedjan. Denne plassen lå midt i mellom Hallemsvedjan og Hallem vestre på venstre side av veien. Denne plassen har ikke eksistert så lenge (ca. 1881–1910)
• Sveet / Kjerstenplassen. Denne plassen lå ovenfor og vestenfor Planteskolen på øvre side av den nåværende fylkesveien.

Fradelte bruk på Vester-Hallem:

• Skogly (GNR.36 BNR. 28). I 1921 kjøpte Anton Moholt 4,5 mål jord fra Hallem Vestre og etablerte hjemmet Skogly.
• Stiklestad Planteskole (GNR. 36, GNR. 30). Stiklestad planteskole ble skilt ut fra Hallem Vestre i 1939, og eiendommen var da på 143 dekar, hvorav 37 dekar var dyrket mark. Den eies av Inntrøndelag skogselskap.

Gravfeltet i Hallemsmarka

Gravhaugene i Hallemsmarka av Haakon Christiansen lagt over et flyfoto.

Hallemsmarka har en enestående samling av fortidsminner fra eldre og yngre jernalder, 500 fvt. – 1030 evt. Gravfeltet er det største i Verdal og et av de største i Nord-Trøndelag. I alt er det registrert 80 gravhauger og flere av disse er svært store. Tre av gravhaugene er over 30 meter i diameter, hvorav den største er 40 meter i diameter og 6 meter høy. Antallet fortidsminner og størrelsen på gravhaugene vitner som stor makt og rikdom i området og flere høvdinger / personer med mye makt. Forskere antar at det bare var personer med en viss posisjon og status som ble gravlagt i store gravhauger. Jo høyere status, jo større gravhaug eller rikere gravgods.

Gravfeltet i Hallemsmarka ble først beskrevet av Gerhard Schøning i forbindelse med hans reise til Stiklestad i 1794:

Gaarden Hallem ligger omtrent en halv Fjerding nordenfor Stikkelstad Kirke, under og paa den sondre side af en Bjergaas, som ligger mellem den eller Værdalen og det saa kaldte Lexdals-Vand. Navnet, de her forekommende Alderdoms Levninger, er gamelt Sagn stemmer deri overeens, at bemeldte Gaard Hallem eller som en Deel kalde den, Hallum, har i de ældre Tider været af stor Betydenhed. Navnet har uden Tvivl i bemeldte Tider været Hallheim : et Sted, hvor et Hof, en Konges Huus eller Bolig, som de Gamle kaldte Hall, var at finde.

En af de gamle Konger eller Hövdinger har da havt sin Boepæl paa denne Gaard. Paa begge Sider af den ligge ogsaa tvende store runde Kjempe-Hauge, men oven eller nordenfor den endnu större, hvilken endog meget langt fra falder i Öjnene. Strax nedenfor denne ligger en vel mindre, men dog temmelig stor Høj, paa hvilken staaer en höj, smal og spids Bautasteen, som er fem Alen höj, halvanden Alen breed, uden Tvivl opsat til dens Afmindelse, som ligger begraven i den ovenfor liggende store Höj.

I lige Linie med omtalte Höj, paa hvilken Stenen staaer, og vestenfor den, ligge paa Kandten av bemeldte Bjergaas eller høje Bakke, endnu tvende andre store runde Höje, og strax vestenfor disse en meget høj og anseelig Kjempe-Haug. I en af nysbemeldte tvende Höje er after min rejse i Værdalen, og efterat jeg besaae Stedet, bleven gravet, da man överst paa Höjen som var overrakt med Jord, fandi for det förste adskillige saa store Stene, at to à tre Karle neppe kunde faae dem af Stedet. Under bemeldte Lag af Jord, hvormed Höjen var betakt, fandtes sammenkastede maadelige Kuppel-Stene, men under dem firkantede Stene. Hvad videre blev fundet er mig endnu ikke vitterligt; men i en liden sandhöj, som her ved Gaarden blev oppkastet, har man fundet en af flade stene sammensat Kiste, hvori endeel forraadnede Been bleve fundne. Bemeldte Höje ligge ellers i Skoven og udmarkene, hvor endnu flere af dem findes, men uvist hvormange, da Skoven skjuler dem.

I 1823 beskrev Kaptein Lorentz Diderich Klüwer gravfeltet i sin oversikt over norske minnesmerker.

Paa Heiden ovenfor Gaarden Hallem findes en Mængde svære kæmpehouge, fra Brændolden, da deri Tid efter anden er opgravet Urner og brændte Been, samt nogle Vaaben. Her staaer ogsaa en Bautasteen, 6 Alen lang, flad og spids til Toppen. I Nærheden heraf findes ogsaa nogle Stene tilbage af et Thingsted.

I tillegg finnes det en kort beskrivelse av feltet i Norske fornlevninger av Nicolay Nicolaysen fra 1863:

Paa Vestre Hallhem (Hallheim) finnes nu, som det synes, den største samling af gravhauger i Verdalen, der kun ufullstændigt omtales af Schøning og Kluwer. Ifølge lektor Ryghs oppgivende ligger den oppe paa bakken strax nordenfor husene. Begynner man længst i nordøst tæt ved den vej, som fra Verdalens hovedbygd gaar til lexdalen, har man først: 1 mindre rund haug; 2 og et godt stykke længer mod vest en større rund haug: 3 nogle skridt fra denne igjen en .... videre gjentar Nicolaysen de tidligere beskrivelser av haugene.

I 1921 ble gravfeltet kartlagt av Haakon Christiansen. Oppmålingen er nøyaktig og kan enkelt legges over et moderne satelittfoto. Kartet viser tydelig hvor mye som er forsvunnet av gravfeltet gjennom dyrking og hvor mye grustaket har blitt utvidet.

Arkeologiske funn

Det eldste sporet av menneskelig tilstedeværelse i Verdal, en elghornhakke, ble oppdaget på Hallem og er estimert til å være 7 000–8 000 år gammel. I området langs ryggen og nedover skråningen mot sør finnes en rekke fortidsminner fra eldre og yngre jernalder (500 fvt. – 1030 evt.), noe som vitner om betydelig makt og rikdom.

I boken "Heimer og folk i Stiklestad" beskrives det at det eldste sporet av mennesker i Verdal stammer fra Stiklestad, med en 7-8000 år gammel elghornhakke funnet på Hallem. Dette antyder at Verdals første jordbruker kunne ha vært fra Hallem. Området er rikt på fortidsminner fra forhistorisk tid, spesielt med en imponerende samling av gravhauger fra jernalderen i både Hegstadmarka og Hallemsmarka. Disse haugene og deres størrelse indikerer at området kan ha vært et viktig maktsentrum lenge før Slaget på Stiklestad i 1030.

«.. kanskje valgte Olav da han kom tilbake til Norge i 1030 bevisst å gå mot dette maktsentret hvis han skulle ha noe håp om å vinne tilbake landet?.»

Allerede i 1870 ble det første dokumenterte feltarbeidet på Hallemsmarka/Hallemsåsen utført av Karl Rygh. Han utførte utgravninger i 17 hauger og steinlegginger langs Hallemsåsen. Disse funnene ble rapportert i Aarsberetningen for 1870, men har ikke senere blitt systematisk behandlet. Rygh la merke til flere rekker eller samlinger av gravminner i området, noe som antyder at de kan tilhøre ulike perioder eller gårder. Han mente også at de gjenværende gravminnene i hans tid kun var en del av det opprinnelige gravfeltet som trolig hadde vært i bruk gjennom flere århundrer, kanskje helt tilbake til starten av jernalderen.

Under Ryghs undersøkelser ble 6 runde steinlegginger studert, hvorav to inneholdt spor etter begravelser med ubrente bein og gjenstander fra førromersk jernalder. I tillegg ble 11 gravhauger av ulik størrelse og form undersøkt. De runde haugene inneholdt hovedsakelig begravelser fra eldre jernalder, spesielt med samlinger av brente bein og trekull. Flere av haugene avslørte rike begravelser fra romertid og folkevandringstid, inkludert sjeldne smykker, glassbeger, våpen, pels og tekstiler. To langhauger avslørte også spor etter begravelser fra yngre jernalder.

Spesielt interessant var funnene i fire av gravhaugene, hvor et glassbeger fra Ukraina ble oppdaget. Glass hadde stor status på den tiden (200–400 e.Kr.), og det var betydningsfullt å bli begravd med et slikt objekt. Tekstilrester med fiskebeinsmønster ble også funnet, og gir innsikt i den tids veveteknikk og klesmote. Videre ble spesielle spenner oppdaget, inkludert en beltespenne med gullbelegg og en hakeformet spenne med en bredde på 8,5 cm. Andre funn inkluderte bruksobjekter som kniver, spydodder, skjoldbuler og skjoldhåndtak.

I 1961 gjennomførte Sverre Marstrander en undersøkelse av gravminnene på Hallem Vestre etter melding om nye funn på feltet. Disse gravminnene, oppdaget under skogrydding, antas å være restene av fire steinlegginger som Rygh undersøkte i 1870. Det ble avtalt med grunneieren på den tiden at disse "steinkretsene" skulle forbli urørte for å markere det gamle gravfeltet på toppen av høyden.

De to mest dokumenterte arkelogiske undesøkelsene i nyere tid er: Arkeologiske undersøkelser Hallemsmarka i 2008 og Arkeologiske undersøkelser Valum-Hallem i 2014.

Bautastein i Hallemsmarka

På høyden øst for husene på Hallem vestre (Gnr. 36) er det lokalisert en bautastein. Denne bautasteinen er plassert på en delvis ødelagt haug som er 12 m i diameter. Høyden på bautasteinen er 3,35 m. Gerhard Schøning tegnet og skreiv om denne bautasteinen allerede i sin reise gjennom Norge i 1770-årene. Lorentz Diderich Klüwer tegnet også steinen i sin reise gjennom Stiklestad i 1813. Når og hvorfor denne steinen ble reist er ukjent, men den er ansett å være svært gammel.

Gerhard Schøning nevner at sagaen om bautasteinen skal være slik:

"Paa den søndre Siide af Værdals-Elv, omtrent liige over for Stikkelstad, et Stokke oven for Færgestedet, ligger Gaarden Vinne, paa hvilken staaer, norden for Gaarden, og neden for en stor rund Kjæmpe-Haug, som er 90 Skridt i Omkreds, en Bautastein, 2 Al. hoi, og 1 Al. breed. Tæt hos be meldte Hei, ligger en endnu større, 116 Skridt i Omkreds. Man beretter, at saavel denne Bautastein, som hin foromtalte paa Hallem, er kastet eller skudt ud, af de gamle Jotuler eller Jetter, efter Stikkelstad-Kirke: men andre sige, at 2de Iotuler have udskudt dem mod hinanden."

Sagaen forteller altså om at Jotner skal ha kastet bautasteinene mot Stiklestad kirken, men skal istedet havnet på Vinne og Hallem. En annen versjon er at de Jotnene skal ha kastet de i mellom seg.

• 
  1813. Tegnet av (Lorentz Diderich Klüwer)
• 
  1770-årene. Tegnet av (Gerhard Schøning)

Hallem som kai for passasjerbåten "Trygg"

Båten Trygg utenfor Fisknes

Mellom 1916 og 1923 gikk det en mindre passasjerbåt mellom de største bostedene på Leksdalsvatnet. I 1916 gikk A/S Leksdalsvandets Baatlag i innkjøp av en båt som var 10,67m lang og 2,82m bred fra båtbygger Martin Stavrum på Steinkjer for 1200kr. I tillegg ble det innhentet en 12HK motor fra Trondheim slik at totalprisen ble på 1650kr.

Båten Trygg og "kaptein" Andstad gikk mellom Hallem i sørenden av Leksdalsvatnet og Sem som ligger i nordenden - med 6-7 stoppesteder langs Leksdalsvatnet Overfarten tok omlag 1 time, og man gjorde 2-3 turer hver dag, tirsdag, torsdag, lørdag og søndag. Billettprisen mellom Hallem og Sem var kr. 1,- med en minstepris f.eks. Hallem-Bunes på 40 øre.

I 1923 ble passasjerbåten Trygg avviklet. Grunnet for dette var flere, men blant annet at sykkelen etter hvert ble allemannseie og automobilen var kommet til distriktet. I tillegg hadde vegen gjennom Klinga blitt utbedret. Det finnes også historier om at det etterhvert ble flere problemer med båten og motoren som satte selskapet i en dårlig økonomisk forfatning. Båten ble solgt til Anton Aksens for 1200kr, i tillegg måtte garantisten ut med 100kr for å degge selskapets gjeld.

Historiske kart over Hallem

Det finnes en del historiske kart over Trøndelag, og siden Hallem er ansett til å være et svært gammelt stedsnavn kan vi se at det er nevnt i flere gamle kart.

• 
  1690 (Ukjent)
• 
  1765 (Elling Lyng)
• 
  1765 (Nicolaus Meyer Klüwer)
• 
  1805 (Johan Andreas Klüwer)
• 
  1806 (Johan Andreas Klüwer)
• 
  1813 (Lorentz Diderich Klüwer)
• 
  1839 (Ukjent)