Hopp til innhold

Haisommer – hevnen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Haisommer – hevnen
orig. Jaws: The Revenge
Generell informasjon
SjangerSkrekk / Eventyr / Thriller
Utgivelsesår1987
Prod.landUSA
Lengde1 t. 29 min.
SpråkEngelsk
Aldersgrense16 (Norge)
Bak kamera
RegiJoseph Sargent
ProdusentJoseph Sargent
ManusforfatterMichael De Guzman
MusikkMichael Small
John Williams
SjeffotografJohn McPherson
KlippMichael Brown
Foran kamera
Hovedrolle(r)Lorraine Gary
BirollerLance Guest
Mario Van Peebles
Michael Caine
Karen Young
Annen informasjon
BudsjettUSD 23 millioner
Prod.selskapUniversal Pictures
Premiere17. juli 1987 (USA)
12. februar 1988 (Norge)
Eksterne lenker

Haisommer – hevnen (originaltittel: Jaws: The Revenge) er en amerikansk thriller og eventyr-grøsser fra 1987 regissert av Joseph Sargent. I denne fjerde og siste av Haisommer-filmen er handlingen konsentrerert rundt Ellen Brody. En del år er gått siden øya der hun bor ble terrorisert av en hai. Hun er fremdeles bosatt der, men flytter til Bahamas når hennes yngst sønn blir drept av hvithai. Men etter en tid dukker den samme haien også opp der. Hovedrollen spilles av Lorraine Gary, mens sentrale biroller spilles av Michael Caine, Lance Guest og Mario Van Peebles. Filmen er også kjent under tittelen Haisommer 4.

Hevnen ble slaktet av kritikerne og oppnådde ikke på langt nær den suksessen som sine forgjengere.

Sean Brody bor sammen med sin mor Ellen på øya Amity, og har tatt over sin fars jobb som politisjef. Juleforberedelsene er i gang, og Sean er i ferd med å dra hjem for å kjøpe juletre sammen med forloveden idet han blir kalt tilbake på jobb. Han må sette ut i båten for å sjekke en markør som står på skakke. Vel fremme dukker en stor hvithai opp og dreper ham og ødelegger båten. Den dramatiske hendelsen fører til at hans mor blir helt paranoid. Hun får det for seg at haien er ute etter personlig hevn over Brody-familien, og anmoder sin andre sønn, Michael, om å holde seg ute av vannet i fremtiden. Michael jobber for tiden med et forskningsprosjekt på Bahamas, hvor han nå bor sammen med sin kone Carla og datteren Thea. Michael har ikke tenkt å gi opp forskningsprosjektet sitt og klarer omsider å overtale sin mor til å bli med dem til Bahamas og feire julen der.

På Bahamas blir hun nærmere kjent med piloten Hoagie, som fløy dem dit. Omsider kommer hun på andre tanker og begynner så smått å få tilbake troen på livet. Men så en dag, mens Michael og hans forskerkollega Jake er ute og forsker på konkylier, dukker en stor hvit hai plutselig opp. De mistenker at det er haien som drepte Sean, men vil ikke nevne noe om det til Ellen i frykt for å skake henne opp. Men Ellen "sanser" haiens tilstedeværelse og blir nå helt overbevist om at den er ute etter å utrydde hele hennes familie. Hun blir besatt etter å drepe haien.

Om filmen

[rediger | rediger kilde]

Popularitet og økonomi

[rediger | rediger kilde]

Haisommer – hevnen oppnådde ikke den suksessen som sine forgjengere. Den innbrakte 52 millioner dollar på verdensbasis, hvorav 21 millioner i USA.[1] Den havnet på 65. plass over det mest innbringende filmene i USA i 1987.[2]

Produksjonskostnadene var på 23 millioner dollar.[3]

Anmelderne

[rediger | rediger kilde]

Den ble slaktet av kritikerne og har flere ganger blitt omtalt som tidenes verste film.[4] Den er en av ytterst få filmer som har fått 0 % på Rotten Tomatoes (basert på et betydelig antall anmeldelser).[5] Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den null stjerner,[6] mens Leonard Maltin gav den 1,5 av 4 stjerner.[7]

Heller ikke de norske anmelderne var særlig positive. VGs anmelder gav den terningkast tre og omtalte den som en «tannløs flørt».[8] Aftenpostens Per Haddal gav den enda hardere medfart og skrev blant annet at: «Man skal ha gjort noe særlig galt om man som straff tvinger seg igjennom denne tredje oppfølger av Spielbergs glefsende klassiker.».[9] CINERAMA gav den terningkast to i 2001.[10]

Sluttsekvensen har hentet mye inspirasjon fra den første filmen.[11]

I rollene

[rediger | rediger kilde]

(utvalg)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Jaws IV: The Revenge (1987) - Box Office Mojo». www.boxofficemojo.com (på engelsk). Besøkt 1. mai 2017. 
  2. ^ «Top 1987 Movies at the Domestic Box Office». The Numbers. Besøkt 14. januar 2020. 
  3. ^ «Jaws 4: The Revenge (1987) - Financial Information». The Numbers. Besøkt 1. mai 2017. 
  4. ^ «10 things to love about Jaws: The Revenge». Den of Geek (på engelsk). 22. august 2012. Besøkt 17. mai 2018. 
  5. ^ «Jaws: The Revenge». Rotten Tomatoes (på engelsk). Besøkt 14. januar 2020. 
  6. ^ Ebert, Roger. «Jaws: The Revenge Movie Review (1987) | Roger Ebert». www.rogerebert.com (på engelsk). Besøkt 1. mai 2017. 
  7. ^ Maltin, Leonard (2. september 2014). Leonard Maltin's 2015 Movie Guide (på engelsk). Penguin. ISBN 9780698183612. 
  8. ^ Røed, Liv Herstad (12. februar 1988). «Rampelys / Tannløs flørt». VG. s. 40. «Rutinert spill med Michael Caine som muntrasjonsråd for den forfulgte familie. Men ordinør underholdning ble det, tannløs flørt med haiens spisstannede gap.» 
  9. ^ Haddal, Per (12. februar 1988). «Blodfattig». Aftenposten Aften. 
  10. ^ «Filmguiden CINERAMA.no - DVD: Jaws 4: The Revenge (1987) - anmeldelse». cinerama.no. 25. november 2001. Arkivert fra originalen 14. januar 2020. Besøkt 14. januar 2020. 
  11. ^ Pigeon, Ted (29. juli 2012). «Summer of ’87: Jaws: The Revenge: This Time, It’s (Im)Personal | The House Next Door | Slant Magazine». Slant Magazine (på engelsk). Besøkt 17. mai 2018. «Although surely intended as a nod of respect, the frequent references to (and thefts from) Spielberg’s immortal film only magnify the sins of Jaws: The Revenge.» 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]