Hopp til innhold

Hair (film)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hair (film)
orig. Hair
Generell informasjon
GenreFilmmusikal, dramakomedie, dramafilm
Utgivelsesår1979
NasjonalitetUSA
Lengde119 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiMiloš Forman[1] Rediger dette på Wikidata
ManusMichael Weller[1] Rediger dette på Wikidata
TemaOpposition to United States involvement in the Vietnam War, Vietnamkrigen, motkulturen i 1960-årene, hippie, mistaken identity
Basert på
Produsent(er)Michael Butler, Lester Persky
MusikkGalt MacDermot Rediger dette på Wikidata
FotoMiroslav Ondříček Rediger dette på Wikidata
KlippAlan Heim Rediger dette på Wikidata
Foran kamera
MedvirkendeJohn Savage,[1] Treat Williams,[1] Beverly D'Angelo,[1] Annie Golden,[1] Dorsey Wright, Donnie Dacus, Nicholas Ray,[1] Michael Jeter,[1] Charlotte Rae,[1] Richard Bright,[1] Miles Chapin,[1] Charlayne Woodard,[1] Melba Moore,[1] Grand L. Bush,[1] Adrienne King,[1] Peter Maloney,[1] Nell Carter,[1] Charles Denny, Ellen Foley,[1] Antonia Rey,[1] Ren Woods[1] Rediger dette på Wikidata
Annen informasjon
Farve/s.hvFarger
FilmselskapUnited Artists Rediger dette på Wikidata
Distributør(er)United Artists
Netflix
Premiere(r)1979
12. juli 1979 (utgivelsessted: Tyskland)[2]
Eksterne lenker
IMDb

Hair er en musikalsk antikrigskomedie-dramafilm fra 1979 regissert av Miloš Forman og tilpasset for lerretet av Michael Weller, basert på Broadway-musikalen Hair fra 1968. Filmen er skapt på bakgrunn av hippie-motkulturen under Vietnam-tiden, og handler om en vernepliktig fra Vietnamkrigen som møter og blir venn med en "stamme" av hippier mens han er på vei til hærens introduksjonssenter. Hippiene og deres leder introduserer ham for marihuana, LSD og et miljø med uortodokse forhold og unndragelse av verneplikt.[3]

Filmen har en ensemblebesetning inkludert John Savage, Treat Williams, Beverly D'Angelo, Annie Golden, Dorsey Wright, Don Dacus, Cheryl Barnes og Ronnie Dyson. Dansen ble koreografert av Twyla Tharp og ble fremført av Tharps dansere. Hair ble nominert til to Golden Globes: Beste film – musikal eller komedie, og Årets nye stjerne i en film (for Williams).[4]

Handling

[rediger | rediger kilde]

Claude Hooper Bukowski fra Oklahoma blir sendt til New York City etter å ha blitt innkalt til hæren («Aquarius»). Før han drar ut utforsker Claude New York, hvor han møter en sammensveiset gjeng hippier ledet av George Berger. Han observerer hippiene fra en trio av ryttere, inkludert Short Hills, New Jersey-debutanten Sheila Franklin («Sodomy»), og senere fanger og setter seg på en rømt hest, som hippiene har leid, og viser sine rideferdigheter til Sheila («Donna»), før han deretter returnerer hesten til Berger, som tilbyr seg å vise ham rundt.

Den kvelden blir Claude høy på marihuana sammen med Berger og gjengen. Han blir deretter introdusert for ulike rase- og klassespørsmål på 1960-tallet («Hashish», «Colored Spade», «Manchester», «I'm Black/Ain't Got No»). Neste morgen finner Berger et avisutklipp som oppgir Sheilas hjemmeadresse. Hippiene – LaFayette «Hud» Johnson, Jeannie Ryan (som er gravid) og «Woof Dacshund» – krasjer et privat middagsselskap for å introdusere Claude for Sheila, som i all hemmelighet nyter at hennes overklassemiljø blir forstyrret («I Got Life»). Etter at Berger og kompani blir arrestert, bruker Claude sine siste 50 dollar til å kausjonere ham ut av fengsel - hvor Woof motsetter seg å få håret klippet ("Hair").

Når Sheila ikke klarer å låne penger av faren, vender Berger tilbake til foreldrenes hjem. Moren hans gir ham nok penger til å kausjonere ut vennene. De deltar deretter på et fredsarrangement i Central Park, hvor Claude tar syre for første gang («Initials», «Electric Blues/Old Fashioned Melody», «Be In»). Akkurat da Jeannie frir til Claude, for at han skal unslippe hæren, kommer Sheila for å be om unnskyldning. Claudes «reise» gjenspeiler hans indre konflikt om hvilken av tre verdener han passer inn i: hans egen innfødte Oklahoman-gårdskultur, Sheilas overklassesamfunn eller hippienes frie liv.

Etter "syretrippen" blir Claude uvenner med Berger og resten av hippiene, tilsynelatende på grunn av en practical joke mot Sheila (de tar klærne hennes mens hun bader, noe som tvinger henne til å praie en taxi i bare trusen), men også på grunn av deres ulike moralske standpunkt til krigen i Vietnam – og om personlig vs samfunnsansvar. Etter å ha vandret rundt i byen («Where Do I Go?»), rapporterer Claude til slutt til vernepliktsstyret («Black Boys/White Boys»), fullfører vervingen og blir sendt til Nevada for grunnleggende trening.

Det er vinter i New York når Claude skriver til Sheila («Walking in Space»), som deretter deler nyheten med de andre. Berger utarbeider en plan for å besøke Claude. I mellomtiden ønsker Huds forlovede – som han har en sønn, LaFayette Jr. med – å gifte seg som de hadde planlagt tidligere («Easy to Be Hard»). Hippiene lurer Sheilas bror Steve ut av bilen hans, og drar deretter vestover for å besøke Claude.

Når de ankommer militærbasen der Claude er stasjonert («Three-Five-Zero-Zero», «Good Morning Starshine»), blir hippiene avvist, tilsynelatende fordi basen er i beredskap, men også fordi MPen på vakt er skeptisk til utseendet deres, og karikerer Bergers sosiolekt på en nedlatende måte. En stund senere prater Sheila med sersjant Fenton på en lokal bar, og forfører han for å lokke ham til en isolert ørkenvei og skaffe seg uniformen hans. Hippiene stjeler Fentons bil, og Berger klipper håret sitt og tar på seg uniformen (symbolsk blir han en ansvarlig voksen), og kjører den deretter inn på militærbasen. Han finner Claude og tilbyr seg å erstatte ham for neste vaktskift, slik at Claude kan møte Sheila og de andre for en piknik i ørkenen.

Tragisk nok, like etter at en forkledd Claude sniker seg bort til pikniken, blir hele basen umiddelbart utsendt til Vietnam. Berger blir aldri oppdaget; Tydelig forferdet over å potensielt bli sendt i krigen, blir han geleidet om bord på flyet for å bli sendt ut. Claude returnerer til den tomme brakken og forfølger febrilsk Bergers fly, men klarer ikke å nå det før det tar av til Sørøst-Asia («The Flesh Failures»).

Måneder senere samles Claude, Sheila og hippiegjengen ved Bergers grav på Arlington National Cemetery, hvis gravstøtte viser at han ble drept i Vietnam («Let the Sunshine In»). Filmen avsluttes med en fullskala fredsdemonstrasjon i Washington, D.C.

Medvirkende

[rediger | rediger kilde]

Produksjon

[rediger | rediger kilde]

Filmen ble spilt inn i oktober 1977. Innspillingssteder inkluderte en rekke kjente steder i New York City, inkludert Central Parks Bethesda Fountain, Sheep Meadow og Central Park bandshell; og Washington Square Park. Noen scener ble spilt inn på Fort Irwin National Training Center, i Mojaveørkenen i det nordlige San Bernardino County, California, og i Barstow, California; så vel som i Washington, D.C., ved Lincolnmonumentet, i National Mall. [5]

Lydspor

[rediger | rediger kilde]

All tekst er skrevet av Gerome Ragni, James Rado; all musikk er komponert av Galt MacDermot

Disc 1
No. Tittel Lengde
1. "Aquarius" (Renn Woods) 4:47
2. "Sodomy" (Don Dacus) 1:30
3. "Donna/Hashish" (Treat Williams) 4:19
4. "Colored Spade" (Dorsey Wright) 1:34
5. "Manchester" (John Savage) 1:58
6. "Abie Baby/Fourscore" (Nell Carter) 2:43
7. "I'm Black/Ain't Got No" 2:24
8. "Air" 1:27
9. "Party Music" 3:26
10. "My Conviction" 1:46
11. "I Got Life" (Treat Williams) 2:16
12. "Frank Mills" 2:39
13. "Hair" 2:43
14. "Initials" 1:09
15. "Electric Blues/Old Fashioned Melody" 3:50
16. "Be In" 3:20
Disc 2
No. Tittel Lengde
1. "Where Do I Go?" (John Savage) 2:50
2. "Black Boys" (Ellen Foley) 1:12
3. "White Boys" (Nell Carter) 2:36
4. "Walking in Space (My Body)" 6:12
5. "Easy to Be Hard" (Cheryl Barnes) 3:39
6. "Three-Five-Zero-Zero" (Ronny Dyson & Melba Moore) 3:49
7. "Good Morning Starshine" (Beverly D'Angelo) 2:24
8. "What a Piece of Work is Man" 1:39
9. "Somebody to Love" 4:10
10. "Don't Put It Down" 2:25
11. "The Flesh Failures/Let the Sunshine In" 6:06
  • Sangene «The Bed», «Dead End», «Oh Great God of Power», «I Believe in Love», «Going Down», «Air», «My Conviction», «Abie Baby», «Frank Mills» og «What a Piece of Work is Man» ble utelatt. De fem sistnevnte, selv om de ble spilt inn for filmen, ble til slutt kuttet, da de senket filmens tempo. [trenger referanse] Disse sangene er inkludert på filmmusikkalbumet.
  • Noen få vers fra sangene «Manchester, England» og en liten del av «Walking in Space» ble fjernet.
  • Selv om sangene «Don't Put It Down» og «Somebody to Love» ikke synges av karakterer i filmen, brukes de begge som bakgrunn eller instrumentalmusikk for scener på militærbasen. Sistnevnte var en ny sang skrevet av MacDermot for filmen.
  • Flere andre forskjeller fra sanger i filmen vises på lydsporet, hovedsakelig i utelatt vers og forskjellige orkestreringer. En bemerkelsesverdig forskjell er at Broadway-versjonen bare brukte en jazzkombo, mens filmens lydspor bruker orkestrering som gjør rikelig bruk av fulle horn- og strykeseksjoner.[6]  Mange av sangene har blitt forkortet, fremskyndet, omarrangert eller tildelt forskjellige karakterer for å ta høyde for forskjellene i handlingen.

Ronny Dyson og Melba Moore, begge fra Broadway-versjonen av Hair, synger begge på «Three Five Zero Zero».

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t (på cs) ČSFD, 2001, Wikidata Q3561957, https://csfd.cz 
  2. ^ Lexikon des internationalen Films[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Forman, Milos; Williams, Treat; D'Angelo, Beverly (15. mars 1979). «Hair». CIP Filmproduktion GmbH, Tribe Entertainment Group. Besøkt 3. oktober 2024. 
  4. ^ «Hair». Golden Globes (på engelsk). Besøkt 3. oktober 2024. 
  5. ^ «Hair (1979) - Filming & production - IMDb» (på engelsk). Besøkt 3. oktober 2024. 
  6. ^ «Hair: 20th Anniversary Edition - Original Soun... | AllMusic» (på engelsk). Besøkt 3. oktober 2024. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hair_(film)&oldid=24737022»