HMCS «Bras d'Or» (FHE 400)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
HMCS «Bras d'Or» (FHE 400)
Hmcs bras d or 400.jpg
Karriere
Type Hydrofoil
Nummer
Klasse -
Verft Marine Industries Limitet; Sorel, Quebec.
Kjølstrekking 1963
Sjøsatt 12. juli 1968
Operativ 23. juli 1968
Skjebne Programmet med havgående hydrofoiler ble skrinlagt. Tatt ut av tjeneste 2. november 1971, i dag museumsskip (står på land).
Søsterskip Ingen.
Tekniske data
Deplasement 240 tonn
Lengde 49,5 meter
Bredde 6,4 meter
Dypgang 7 meter (nedsenket)
Framdrift Hydrofoilmotorer: 2 Pratt & Whitney FT4A2 turbiner. (tils. 25 000 HK)
Maks hastighet: ca. 60 knop.
Skrogmaskineri:Davey Paxman Ventura 16YJCM dieselmotor. (2000 HK)
Rekkevidde 500 nm med hydrofoiler
1500 nm nedsenket.
Pansring -
Bestykning Ingen. Bygget som testskip.
Mannskap 29 mann
Fly -

HMCS «Bras d'Or» (FHE 400) var et canadisk krigsskip konstruert med hydrofoiler for å teste nytteverdien av et sjøgående hydrofoilskip til anti-ubåtkrigføring. Skipet var kalt opp etter Lake Bras d'Or på Nova Scotia, som var stedet hvor Alexander Graham Bell eksperimenterte med hydrofoildrevne båter tidlig på 1900-tallet.

Konstruksjon[rediger | rediger kilde]

«Bras d'Or» ble konstruert av aluminium for å lette vekten så mye som mulig. Det ble bygget opp-ned (i likhet med mange katamaraner og triamaraner), og skroget ble snudd den 22. januar 1966, og skipet ble så bygget ferdig. Selve hydrofoilene ble konstruert i stål. «Bras d'Or» ble bygget ved Marine Industries Limited, og hovedleverandøren var de Havilland Canada.

Hydrofoiler[rediger | rediger kilde]

«Bras d'Or» hadde to hydrofoiler, slik det er vanlig; en stor, bærende akterut, og en mindre hydrofoil, hvis oppgave kun var å løfte forskipet, forut. Hydrofoilene ble konstruert i stål, dekket av neopren for å hindre korrosjon. Det viste seg at denne måten å hindre rust og slitasje på ikke virket, og det dannet seg sprekker i hydrofoilene etter en tids bruk.

Maskineri[rediger | rediger kilde]

«Bras d'Or» hadde to framdriftsmaskinerier: ett for hydrofoilflukt, og ett for vanlig skrogseilas. Totalt var der fire maskiner: to United Aircraft of Canada FT4A-2 gassturbiner på til sammen 25 000 hestekrefter ved 21 500 rpm som drev to General Electric trebladete superkavitasjonspropeller. Det skrogmonterte maskineriet bestod av to Davey Paxman Ventura 16YJCM sekstensylindrede dieselmotorer, som drev to variable pitchpropeller (vridbare propellblad).

Brann[rediger | rediger kilde]

Under bygging på verftet oppstod det 5. november 1966 en brann i skipets hydraulikksystem. En ansatt fra de Havilland var i maskinrommet mens en av maskinene i gang, da hydraulisk væske selvantente på en varm motordel. Teknikeren som var ansvarlig for brannsklukningssystemet reddet personen i maskinrommet, og fikk derfor ikke tid til å aktivere brannslukkingssytemet i tide. Brannen ble slukket etter halvannen time av det lokale brannvesenet. Brannen førte til ekstra utgifter på 5,7 millioner dollar, og forsinket sjøsettingen til den 21. juli 1968.

Tester[rediger | rediger kilde]

«Bras d'Or» fløy første gang på hydrofoiler den 9. april 1969. Fartøyet viste forbløffende egenskaper i røff sjø, og var til tider mer stabil i 60 knop på hydrofoiler enn vanlige skip var ved 18 knop i samme vær. «Bras d'Or» skal ha kommet opp i 63 knop under utprøving, og mange mener dette gjør det til det raskeste krigsskipet noensinne bygget. «Bras d'Or» var derimot ikke utstyrt for krigføring (verken våpensystemer eller våpen var montert) og det er derfor diskutabelt hva som har vært eller er verdens raskeste krigsskip. Den norske Skjold-klassen skal ha en topphastighet på 60 knop, fullt utrustet, og kan dermed være fartøyklassen som stikker av med «seieren».

Kansellering[rediger | rediger kilde]

«Bras d'Or»s testprogram ble formelt avsluttet den 2. november 1971 av Canadas forsvarsminister Donald S. Macdonald, med henvisning til endring i trusselbildet. Skipet var konstruert som anti-ubåtjager, primært for å innhente og uskadeliggjøre undervannsbåter fra Sovjet. Forsvarets prioritet var derimot flyttet fra anti-ubåtoperasjoner til suverenitetshevdelse, og det var dermed ikke lenger bruk for satsing på nykonstruksjon av ubåtjagere.

«Bras d'Or»s hydrofoiler hadde i tillegg vist tegn på sprekkdannelse, og en måtte dermed kanskje bruke mye ressurser på å utforme nye hydrofoiler i et enda sterkere materiale, noe som kunne ha blitt svært kostbart. Fartøyet viste derimot svært gode sjøegenskaper, og ble lagt i opplag i fem år – men programmet ble til slutt totalt kansellert, og båten ble etter en tid solgt til et museum, etter at brukbare deler var tatt bort.

Skipet står i dag på Musée Maritime du Québec.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]