Høyborgerskap

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Høyborgerskap er en historisk og sosiologisk betegnelse som brukes om en borgerlig samfunnsgruppe som sosioøkonomisk står høyere enn vanlig borgerskap. Høyborgerskap sorterer på sin side under patrisiat, det vil si den ikkeadelige del av en overklasse. Mens yrkesgrupper som leger, advokater, høyere embedsmenn og universitetsprofessorer tradisjonelt regnes til det vanlige borgerskapet, og håndverker, lærer og kjøpmann er typiske småborgerlige yrker,[1] består høyborgerskapet av ikke-adelige familier som i kraft av eierskap har betydelig makt og innflytelse i samfunnet. Begrepet omfattes av den kapitalistiske overklasse i marxistisk terminologi – der definert som eierne av produksjonsmidlene i samfunnet, ikke (nødvendigvis) adelen – og står i motsetning til lønnsarbeidere av forskjellig status.[2]


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Se Guttu, Tor: Norsk ordbok, s. 818. Kunnskapsforlaget, 1998. ISBN 82-573-0497-2
  2. ^ https://snl.no/borgerskap