Hæren, i praksis infanteriet, ble i 1628 inndelt i regimenter og fähnlein. Stedsnavnet inngikk i betegnelsen. Fähnleinbegrepet gikk ut i 1641. Fra 1718 ble regimenter fra samme distrikt fortløpende nummerert, for eksempel 1. (Nordre) Trondhjemske infanteriregiment og så videre. Fra 1789 innførte man spesialbetegnelser og våpenartbetegnelser på de vervede regimenter.
Militærgeografisk kan Norge deles i seks regioner: Nord-Norge, Trøndelag, Vestlandet, Sørlandet
og to på Østlandet. Grensene mellom regionene har gjennom tidene blitt endret flere ganger.
Senter i regionene har vært knyttet til byene Trondheim, Bergen og Kristiansand. I Nord-Norge har det vært trekanten Tromsø, Narvik, Harstad og på ØstlandetHalden – Oslo (Hamar). På Østlandet har det vært større endringer, men Østfold (Båhus, Smålenene) har alltid vært knyttet
til Halden (område 1) og Vestoppland har alltid vært knyttet til område 2.
Kongelig resolusjon av 3. juli1817 bestemte at Hæren blant annet skulle bestå av fem infanteribrigader. Det var 1.
Akershusiske, 2. Akershusiske, 3. Trondhjemske, 4. Bergenske og 5. Kristiansandske
infanteribrigader. I 1877 byttet 3. og 5. nummer. Brigadene hadde en seksjon kalt brigadekommando (5. Brig.kdo.), som hadde ansvar for krigsorganisasjonen og planer. Den neste store endring fant sted i 1911. Da ble det opprettet seks brigader, som ved Hærordningen av 1916 ble
betegnet divisjoner. Divisjonene var fortløpende nummerert uten geografiske stedsnavn.
Divisjonene tilsvarte det som senere ble distriktskommandoer. Divisjonene fikk i 1933 i
oppdrag å etablere hver sin feltbrigade med samme nummer som divisjonen. Den 30. april1940
opprettet sjef 6. Divisjon; 7. Feltbrigade. Flere underavdelinger til divisjonen fikk samme nummer som divisjonen. Dette nummersystemet kalles divisjonsnummersystemet, det vil si divisjon og brigade (og øvrige divisjonsavdelinger) har samme tall i sine betegnelser.
Regimentene ble i 1911, organisert med et nummersystem fra 1 til 18. Finnmarken bataljon, som
skulle ha vært IR 17, ble i 1933 splittet til Alta- og Varanger bataljon. IR 18 var Jegerkorpset i en kortere periode. Infanteriregimentene var ansvarlig for rulleføring og utskriving av vernepliktige. Etter krigen beholdt man feltbrigadene til 1952, deretter fikk man kombinerte regimenter som i 1983 ble omdøpt til brigader. Brigadene ble nummerert etter det samme system fra 1 til 15, tilsvarende oppsettende regiment. Unntak var BRIG N og BRIG S, som startet som stående avdelinger. Dette nummersystemet kalles regimentsnummersystemet. Infanteriregiment og brigade har samme tallbetegnelse.
