Gwendolen av britene

Dronning Gwendolen var en mytisk hersker av Britannia i henhold til Geoffrey av Monmouths Historia Regum Britanniae (De britiske kongenes historie). Hun var etter sigende en hustru av kong Locrinus av britene inntil hun beseiret ham i slag og overtok som hersker av Britannia.

Gwendolen var datter av Corineus av Cornwall og var gift med Locrinus som hun hadde en sønn med, Maddan. Imidlertid var Locrinus forelsket i Estrildis, datteren til kongen av Tyskland som han hadde reddet fra Humber huneren. Da Corineus til sist døde forlot Locrinus sin hustru Gwendolen og giftet seg med Estrildis som han hadde holdt innestengt i en grotte under Trinovantum i syv år. Gwendolen flyktet til Cornwall hvor hun reiste en hær. Hun møtte Locrinus i et slag ved elven Stour, og Locrinus falt i slaget.

Etter Locrinus’ død overtok Gwendolen tronen og ledet riket på samme vis som hennes far hadde styrt Cornwall. Hun beordret Estrildis og hennes datter Habren drept. De ble kastet i en elv, og denne fikk navn etter datteren (Severn (Habren)). Gwendolen regjerte landet i fred i femten år etter Locrinus’ død inntil hun abdiserte til fordel for sønnen Maddan. Deretter levde hun resten av sitt liv i Cornwall.

Historia Regum Britanniae forteller i tillegg at da hun døde var profeten Samuel dommer i Judea, Æneas Silvius hersket over Alba Longa, og Homer var blitt berømt i Hellas. Det betyr at Geoffrey forsøker å plassere Gwendolen i en fortid en gang rundt 1000 f.Kr.

Det er en mulighet at Geoffrey feiltolket det maskuline, gammelwalisiske navnet Guendoleu som Guendolen, og deretter valgte å latinisere det.^[1] Det har vært spekulert om Guendolen ble benyttet som walisisk kvinnenavn i middelalderen, men det finnes ingen konkrete bevis. Den første nedtegnelsen av en faktisk person som het Gwendolen skjedde først på 1800-tallet.