Samuel (bibelsk person)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
David salves til konge av Samuel. Illustrasjon fra Ingeborg-Psalteret

Samuel (hebraisk: שְׁמוּאֵלŠĕmûʾēl; gresk: ΣαμουήλSamouḗl) var profet i Israel og den siste av de såkalte dommerne i Israel.

Fødsel og barndom[rediger | rediger kilde]

Samuel tilhørte Efraims stamme. Hans far het Elkana, og hans mor het Hanna. De levde sammen i mange år uten å få noe barn sammen, men i 1. Samuelsboks første kapittel kan man lese om hvordan Hanna oppsøkte templet i Sjilo og bad Gud om et barn. Herren hørte bønnen hennes og sønnen ble født. Senere fikk de flere barn. Da Samuel var barn ble han overgitt i tempelpresternes tjeneste, som et offer til Herren. Sannsynligvis ble han også innviet til nazireer. Ypperstepresten Eli tok seg av opplæringen av Samuel. Siden ble Samuel kalt til profet, for å forkynne Guds vilje til folket.

Virke[rediger | rediger kilde]

Samuel salvet Saul til konge, og Saul benyttet seg siden av Samuels råd og veiledning. Da Saul begynte å vanskjøtte sitt styre, salvet Samuel David til konge.

Samuel ble farfar til tempelsangeren Heman.