Gustav von Kahr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Gustav von Kahr (1920)
Gustav von Kahr (til venstre) sammen med Erich Ludendorff (i midten) i 1921

Gustav Ritter von Kahr (født 29. november 1862 i Weißenburg in Bayern i Tyskland, død 30. juni 1934 i Dachau) var fra 16. mars 1920 til 11. september 1921 partiløs ministerpresident i Bayern. Gustav von Kahr var en protestantisk monarkist som stod BVP nær.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Gustav von Kahr var sønn av presidenten for den bayerske forvaltningsrett Gustav von Kahr og dennes hustru Emilie, født Rüttel. Fra 1877 til 1882 var han elev på Maxgymnasium i München. Fra 1882 til 1888 studerte Kahl jus i München og var samtidig medlem av studenterforeningen Akademischer Gesangverein München.

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Fra 1888 til 1902 arbeidet han som forvaltningsjurist i München og Kaufbeuren. I 1890 giftet han seg med Ella Schübeck. Fra 1902 var han ansatt i det bayerske innenriksministerium, hvor han var ansvarlig for folkelig kunst og minnesmerker. I 1911 mottok han den bayerske krones fortjenstorden for sin innsats for den folkelige kunst, vilket innebar at han ble opptatt i ridderstanden.

Politiker[rediger | rediger kilde]

I 1917 ble han regjeringspresident i Oberbayern.

Etter novemberrevolusjonen og Kappkuppet ble Kahr den 16. mars 1920 valgt til bayersk ministerpresident etter Johannes Hoffmann. Han forsøkte å løse opp Bayerns bånd til Det tyske rike. Etter motgang trakk han seg i protest fra embedet den 12. september 1921.

I 1923 ble han utnevnt til generalstatskommissær med diktatoriske fullmakter. Han ville ikke være med på Hitlers kuppforsøk den 9. november 1923, og det at han ikke ville være med, bidro til kuppets sammenbrudd. Den 17. februar 1924 trådte Gustav von Kahr tilbake og ble president for den bayerske forfatningsdomstol.

Den 30. juni 1934 ble han arrestert av nasjonalsosialistene i sin bolig i Ruffinistraße 14 i München. På vei til konsentrasjonsleiren Dachau ble han sterkt mishandlet av to SS-menn, og ved ankomst ble han skutt på kommandant Theodor Eickes kommando.

Mordet var del av den utrenskningsbølgen som ble satt i gang ved De lange knivers natt.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Otto Gritschneder, Der Führer hat Sie zum Tode verurteilt..., München 1993, S. 136, ISBN 3-406-37651-7
  • Johannes Tuchel, Konzentrationslager, Boppard am Rhein 1991, S. 179, ISBN 3-7646-1902-3

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]