Hopp til innhold

Gustav Vasa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Gustav I av Sverige»)
Gustav Vasa
Konge av Sverige
Kong Gustav I (portrett (1542) av Jacob Binck)
Født12. mai 1496
Rydboholm Castle
Lindholmens (kildekvalitet: formodentlig)[1]
Død29. september 1560
Stockholm[2]
Tre Kronor slott[1]
BeskjeftigelseMonark, politiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Svensk monark (1523–1560) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUppsala universitet[1]
EktefelleKatarina av Sachsen-Lauenburg

Margareta Eriksdotter Leijonhufvud

Katarina Stenbock
FarErik Johansson Vasa[1]
MorCecilia Månsdotter[1]
SøskenMargareta Eriksdotter
BarnMed Katarina av Sachsen-Lauenburg:

Med Margareta Eriksdotter Leijonhufvud:

NasjonalitetSverige
GravlagtUppsala domkirke[1][3][4]
UtmerkelserRidder av Sankt Mikaels orden[5]
Annet navnGustav I
Regjeringstid1523–1560 (riksforstander fra 1521)
ForgjengerChristian II
EtterfølgerErik XIV
ValgspråkOmnis potestas a Deo est
(«All makt er av Gud»)
Signatur
Gustav Vasas signatur
Våpenskjold
Gustav Vasas våpenskjold

Gustav Vasa (også kalt Gustav I, egentlig Gustav Eriksson;[a] sannsynligvis født 12. mai 1496,[b] død 29. september 1560) var konge av Sverige fra 6. juni 1523 til sin død i 1560. Gustav Vasa gjorde opprør mot Kalmarunionen, han avskaffet valgmonarkiet, og innførte arvelig rett til den svenske tronen. Han tilhørte huset Vasa, det første fyrstehuset som regjerte Sverige som et forent rike med arvelig suksesjon. Han gjennomførte politiske reformer som førte til et mer effektivt sentralstyre.

Gustav Vasa sies å være den som la grunnsteinen for nasjonalstaten Sverige. Den 6. juni 1523 ble han valgt til konge av riksdagen, og nettopp denne datoen er Sveriges nasjonaldag. I de senere tider – da spesielt fra og med slutten av 1800-tallet – har han blitt sett på som en landsfader, et nasjonalsymbol. Moderne historieforskning derimot, trekker ofte fram hans brutale metoder og propaganda for å vinne makt. Han ble kronet 12. januar 1528. Valgspråk: Omnis potestas a Deo est («All makt er av Gud»).

Blant de viktigste av Gustav Vasas kritikere var det særlig to: Berend von Melen som hadde vært troppefører for kongen, og Wulf Gyler som var kongens sekretær i 10 år, men falt i unåde og måtte flykte fra Sverige.

Gustav Vasa var gift tre ganger:

  1. Katarina av Sachsen-Lauenburg (24. september 153123. september 1535)
  2. Margareta Eriksdotter Leijonhufvud (1. oktober 153626. august 1551)
  3. Katarina Stenbock (22. august 1552 – 1560)

Han er gravlagt i Uppsala domkirke.[6]

  1. ^ I sin samtid, før han ble konge var han kjent som Gustav Eriksson der Eriksson er et patronymikon snarere enn et etternavn. Etternavn var ikke i vanlig bruk i Sverige før på 1600-tallet og tillegget med hans slektsnavn er en senere konstruksjon.
  2. ^ Gustav Vasas gravmonument angir at han skulle ha vært født 1485, sønnen Karl IX anga fødselsåret hans til 1488. Søstersønnen Per Brahe anga fødselsåret til 1495, mens historieskriveren Erik Göransson Tegel angir fødselsåret til 1490. Både Per Brahe og Göran Tegel angir Kristi Himmelfartsdag 12. mai som hans fødselsdag og det stemmer med 1491 og 1496. C.G. Starbäck antok at 1491 var hans rette fødselsår, mens Geijer antok 1496, et årstall som i dag har blitt antatt å være det som stemmer best.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e f Svenskt biografiskt lexikon, «Gustav I», Svensk biografisk leksikon-ID 13315[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Nordisk familjebok, 2nd edition», side(r) Column 656, bind 10 (Gossler - Harris)[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Find a Grave, besøkt 30. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Finlands utmärkelsetecken: En redogörelse för Finlands officiella och halvofficiella utmärkelse- och minnestecken, side(r) 30[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Google Books - The strange story of false teeth

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  Konge av Sverige
15231560
Etterfølger