Gunnerius Larsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Gunnerius Larsen
Ordfører Gunnerius Larsen Snåsa.jpg
Født28. juli 1838[1]Rediger på Wikidata
VerdalRediger på Wikidata
Død10. mai 1912[1]Rediger på Wikidata (73 år)
Levanger[1]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Lærer, klokker, politikerRediger på Wikidata
Embete
  • Ordfører i Snåsa (1884–1887) Rediger på Wikidata
Parti VenstreRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Gunnerius Larsen (født 1838 i Verdal, død 1912 i Levanger) var lærer, klokker, gårdbruker og ordfører i Snåsa i to valgperioder 1884–1887.[2][3] I alt var han medlem av kommunestyret i 28 år, og varaordfører 1888–1901.[2]

Han gikk på Klæbu seminar 1856–1858, og fikk beste karakter der. Han var huslærer 1858–60, lærer og kirkesanger i Ekne 1860–62 og lærer i Trondheim 1862–69.[2][3] Han arbeidet som lærer ved Vinje skole i Snåsa fra 1869 til 1905.[2] Han arbeidet som kirkesanger/klokker i Snåsa i den samme perioden.[4] I ettermælet hans som lærer heter det at han var myndig og streng og «hardhendt med barna».[2][4] I et upublisert manus fra 1926 skrev lærerkollegaen og lokalhistorikeren Hans Skar at Larsen i eldre år hadde mistet interessen for elevene og lærerjobben og «vilde sløse bort tiden med alt annet en skolearbeid.»[5]

Ved siden av skolen og kommunepolitikken var han med på å stifte Snåsa meieri i 1885 og Snåsa handelsforening i 1878. Han var den første formannen i handelforeningen fra 1878 til 1882,[6][7] og var også formann i Snåsa skytterlag 1877–80 og 1883–84, og i kretsskytterlaget for Midtbygda 1888–91.[2][4][8]

Larsen var aktiv i partiet Venstre, men i hans tid i kommunepolitikken var det personvalg med én liste i Snåsa (forholdstallsvalg med flere lister ble først innført i 1910), så han representerte ikke Venstre i kommunestyret.[2]

Han bodde på klokkergården Forberg.[3] Han og kona Louise hadde 11 barn; ekteparet bosatte seg i Levanger da han ble pensjonist, men er likevel begravet på Snåsa.[3][9] Av de 11 barna utvandret 9 til Amerika, mens to ble igjen i Norge. Den yngste av barna, Ragna Larsen, ble i 1896 den første formannen i Snåsa ungdomslag.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e f g Sandnes, Jørn (1960). Snåsaboka. 2. Bygdehistorien etter år 1800. Kommunen. s. 231, 288, 318, 340. 
  3. ^ a b c d Skar, Hans (1907). Det gamle Snaasen ; Snaasens kulturhistorie til aaret 1907. Mallingske bogtrykkeri. s. 101f. 
  4. ^ a b c Rogstad, Kaare Granøyen (1970). Fest-skrift til Snåsa : ved kyrkja sitt 100 års og 750(?) års jubileum 1. juli 1970. s. 89f. 
  5. ^ «Lærer og kirkesanger Gunnerius Larsen». Kumur, årsskrift for Snåsa historielag 2013. Side 26-27. R. Velde er oppført som forfatter.
  6. ^ Beretning om Snåsen handelsforenings virksomhet i 50-årene 1878–1928. 1928. 
  7. ^ Gjerstad, Joralf (1990). Fra krambu til varehus. [Snåsa handelslag]. s. 88. ISBN 8299212804. 
  8. ^ Oldervik, Heidun (1999). Snåsa skytterlag 1874-1999. [Skytterlaget]. s. 20. 
  9. ^ Avdød: Gunerius Larsen; Ministerialbok for Snåsa prestegjeld, Snåsa sokn 1902-1927; Digitalarkivet
  10. ^ Tømmerås, Bodvar (1996). Snåsa ungdomslag 1896-1996. Ungdomslaget. s. 50f. ISBN 8299386500.