Gunnerius Larsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Gunnerius Larsen
Ordfører Gunnerius Larsen Snåsa.jpg
Født28. juli 1838
Verdal
Død10. mai 1912 (73 år)
Levanger
Beskjeftigelse Lærer, klokker

Gunnerius Larsen (født 1838 i Verdal, død 1912 i Levanger) var lærer, klokker, gårdbruker og ordfører i Snåsa i to valgperioder 1884–1887.[1][2] I alt var han medlem av kommunestyret i 28 år, og varaordfører 1888–1901.[1]

Han gikk på Klæbu seminar 1856–1858, og fikk beste karakter der. Han var huslærer 1858–60, lærer og kirkesanger i Ekne 1860–62 og lærer i Trondheim 1862–69.[1][2] Han arbeidet som lærer ved Vinje skole i Snåsa fra 1869 til 1905.[1] Han arbeidet som kirkesanger/klokker i Snåsa i den samme perioden.[3] I ettermælet hans som lærer heter det at han var myndig og streng og «hardhendt med barna».[1][3] I et upublisert manus fra 1926 skrev lærerkollegaen og lokalhistorikeren Hans Skar at Larsen i eldre år hadde mistet interessen for elevene og lærerjobben og «vilde sløse bort tiden med alt annet en skolearbeid.»[4]

Ved siden av skolen og kommunepolitikken var han med på å stifte Snåsa meieri i 1885 og Snåsa handelsforening i 1878. Han var den første formannen i handelforeningen fra 1878 til 1882,[5][6] og var også formann i Snåsa skytterlag 1877–80 og 1883–84, og i kretsskytterlaget for Midtbygda 1888–91.[1][3][7]

Larsen var aktiv i partiet Venstre, men i hans tid i kommunepolitikken var det personvalg med én liste i Snåsa (forholdstallsvalg med flere lister ble først innført i 1910), så han representerte ikke Venstre i kommunestyret.[1]

Han bodde på klokkergården Forberg.[2] Han og kona Louise hadde 11 barn; ekteparet bosatte seg i Levanger da han ble pensjonist, men er likevel begravet på Snåsa.[2][8] Av de 11 barna utvandret 9 til Amerika, mens to ble igjen i Norge. Den yngste av barna, Ragna Larsen, ble i 1896 den første formannen i Snåsa ungdomslag.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g Sandnes, Jørn (1960). Snåsaboka. 2. Bygdehistorien etter år 1800. Kommunen. s. 231, 288, 318, 340. 
  2. ^ a b c d Skar, Hans (1907). Det gamle Snaasen ; Snaasens kulturhistorie til aaret 1907. Mallingske bogtrykkeri. s. 101f. 
  3. ^ a b c Rogstad, Kaare Granøyen (1970). Fest-skrift til Snåsa : ved kyrkja sitt 100 års og 750(?) års jubileum 1. juli 1970. s. 89f. 
  4. ^ «Lærer og kirkesanger Gunnerius Larsen». Kumur, årsskrift for Snåsa historielag 2013. Side 26-27. R. Velde er oppført som forfatter.
  5. ^ Beretning om Snåsen handelsforenings virksomhet i 50-årene 1878–1928. 1928. 
  6. ^ Gjerstad, Joralf (1990). Fra krambu til varehus. [Snåsa handelslag]. s. 88. ISBN 8299212804. 
  7. ^ Oldervik, Heidun (1999). Snåsa skytterlag 1874-1999. [Skytterlaget]. s. 20. 
  8. ^ Avdød: Gunerius Larsen; Ministerialbok for Snåsa prestegjeld, Snåsa sokn 1902-1927; Digitalarkivet
  9. ^ Tømmerås, Bodvar (1996). Snåsa ungdomslag 1896-1996. Ungdomslaget. s. 50f. ISBN 8299386500.