Hopp til innhold

Gunder Sætersmoen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gunder Sætersmoen
Født4. apr. 1832Rediger på Wikidata
Elverum
Død11. apr. 1915Rediger på Wikidata (83 år)
Elverum
BeskjeftigelseBonde, ordfører Rediger på Wikidata
Embete
  • Ordfører i Elverum (1879–1881) Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Gunder Olsen Sætersmoen (født 4. april 1832 i Elverum, død 11. april 1915 i Elverum) var gårdbruker på gården Sætersmoen nordvest i Elverum og ordfører i Elverum 1879–1881.[1][2][3][4] Han var høyremann, og satt i formannskapet i Elverum fra 1865 til 1884.[4]

Han var styremedlem i Elverum sparebank 1873–88, og deretter medlem av bankens kontrollkomite.[5] Sammen med søskenbarna Helge Berger og Helge Væringsaasen var han blant eierne av det norskfinske skogbruksselskapet Hallabolaget.[6][7] Sætersmoen var formann i selskapet, og hadde årlige inspeksjonsreiser til virksomheten i Finland. Han satt også en tid i styret for Olav Andreas Eftestøls private lærerskole Elverum friseminar.[8]

Han har fått et rosende ettermæle: Finne-Grønn skrev at «Ved siden af sin virksomhed som gaardbruger og skogeier har han paa mangfoldig vis været en nyttig mand for sin kommune, en helt igjennem nobelt tænkende og nobelt handlende mand, personlig afholdt i bygden,» [2] mens Skirbekk skriver at «Noen demokrat var han ikke, men han forsto å behandle folk og var hjelpsom mot dem som søkte hans råd og bistand. Om det var taterfølger som dro etter vegen, så visste de at på Sætersmoen stod bakarstuloftet til disposisjon for slike.»[4]

Sammen med kona Louise Bolette Blüecher (1838–1882) hadde han ti barn, hvorav fire levde opp. En av dem var fiolinisten Olaf Sætersmoen.[9] Dattera Louise (1867–1955) giftet seg med Henrik Opsahl jr (1868–1929); han var sønn av ordfører og Halla-medeier Henrik Opsahl.[10]

Sætersmoen ble tildelt Medaljen for borgerdåd i 1902.[2]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Finne-Grønn, S.H. (1921). Elverum : en bygdebeskrivelse. 2 : Bygdens almindelige historie, institutioner og embedsmænd. Kristiania: Cammermeyer. s. 318, 353. 
  2. ^ a b c Finne-Grønn, S.H. (1909). Elverum : en bygdebeskrivelse. 1 : Gaardhistorie med ættetavler. Cammermeyer. s. 398f, 407. 
  3. ^ Gunder Olsen Sætersmoen; Gravminner i Norge
  4. ^ a b c Skirbekk, Håvard (1984). Elverum bygdebok. 2 : Vestad til 1940, Midtskogen, Grundset, Øksna, Rustad. Kommunen. s. 223–226. ISBN 8271041193. 
  5. ^ Skrede, Magne (1946). Elverum sparebank gjennom hundre år. Banken. s. 176. 
  6. ^ Terje Thronæs. Helge Væringsaasen - Østerdalsbonde og verdensborger Arkivert 25. oktober 2018 hos Wayback Machine.. Utgitt av Elverum kommune, 2017
  7. ^ Werner-Hansen, Georg (1970). Nordmenn i østerled. Landbruksforlaget. s. 66-74. 
  8. ^ Skrede, Magne (1958). Elverum : en bygdebeskrivelse. 4 : Tillegg til Finne-Grønns bok om Elverum. Elverum: kommunen. s. 298. 
  9. ^ Øvrebø, Ludvig (1975). Olaf Sætersmoen. Elverum: Eget forlag. 
  10. ^ Stener, Magne (1988). Elverum bygdebok 4. Heradsbygd 1. Kommunen. s. 93-105. ISBN 8299134226. 
Autoritetsdata