Gullkrage
| Gullkrage | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Glebionis segetum L. Fourr. | |||
| Populærnavn | |||
| gullkrage | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Divisjon | karplanter | ||
| Klasse | blomsterplanter | ||
| Orden | Asterales | ||
| Familie | kurvplantefamilien | ||
| Underfamilie | Asteroideae | ||
| Tribus | Anthemideae | ||
| Slekt | gullkrageslekta | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | dyrket mark, brakkmark | ||
| Utbredelse: | antagelig bare naturlig i Anatolia, innført til mange andre steder | ||
Gullkrage (Glebionis segetum, tidligere Chrysanthemum segetum) er en ettårig urt i kurvplantefamilien.
Den har pælerot og en opprett, sparsomt forgrenet stengel som blir 30–60 cm høy. Stengelen er alltid glatt. Bladene er grågrønne og grovt sagtannete. De øvre bladene er halvveis stengelomfattende og av og til helrandete. Kurvene er 35–55 mm i diameter. Både skivekronene og randkronene er gule. Blomstringstida ved Middelhavet er februar–juni, men i Nord-Europa blomster den først i juli–august. Gullkrage vokser i dyrket mark og på avfallsplasser, vegkanter, skrotemark og ved møller. Den trives best på næringsrik, men kalkfattig mineraljord.
Gullkrage vokser antagelig bare naturlig i Anatolia. Planten spredte seg med korndyrking til resten av middelhavsområdet og Nord- og Mellom-Europa, og seinere har den fulgt med såkorn til andre verdensdeler. Den er stor og konkurransesterk, og kan redusere avlingene mye når den vokser i åkere. I Norge var gullkrage et fryktet ugras på 1700-tallet, og den ble blant annet kalt «De Onde Urter» og «Fattigmands Trudsel». Kalking, bedre rensing av såkorn og vekselbruk har ført til arten nesten er borte i Norge. Den er funnet nordover til Finnmark, men er nå bare vanlig i sørlige Østfold og Vestfold.
Galleri[rediger | rediger kilde]
-
Blomst -
Blomst fra siden -
Blad og stengel -
På Korsika -
.jpg)
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 444. ISBN 0-7136-7015-0.
- O. Polunin og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding (1978). Middelhavsflora. NKI-Forlaget. s. 181. ISBN 82-562-0490-7.
- «Gullkrage». Den virtuella floran. Arkivert fra originalen 13. juli 2022. Besøkt 13. desember 2017.
- W. Greuter (2006). «Glebionis segetum». Compositae (pro parte majore). – In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 13. desember 2017.
- «Gullkrage Glebionis segetum». Artsdatabanken. Besøkt 13. desember 2017.
- «Gullkrage». Plantevernleksikonet. NIBIO. Besøkt 13. desember 2017.
- C.F. Schumacher (1804). Den kjøbenhavnske flora. Kjøbenhavn: J.H. Schubothes hos M.J. Sebbelow. s. 289.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Gullkrage – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Gullkrage i Encyclopedia of Life
- (en) Gullkrage i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Gullkrage hos Artsdatabanken
- (sv) Gullkrage hos Dyntaxa
- (en) Gullkrage hos ITIS
- (en) Gullkrage hos NCBI
- (en) Gullkrage hos The International Plant Names Index
- (en) Gullkrage hos Tropicos
- (en) Kategori:Glebionis segetum – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Glebionis segetum – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
