Hopp til innhold

Guaiacum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Guaiacum
Guaiacum sanctum
Nomenklatur
Guaiacum
L.
Klassifikasjon
RikePlanteriket
DivisjonKarplanter
KlasseBlomsterplanter
OrdenZygophyllales
Familieleddbladfamilien
Økologi
Antall arter 5
Utbredelse tropiske og subtropiske deler av Amerika
Inndelt i

Guaiacum eller guajak[1] er en slekt i leddbladfamilien (Zygophyllaceae). Guajaktre ble også kalt «pokkenholt» av tysk Pockenholz (av Pocken «kopper», «syfilis», og Holz «ved») fordi avkok av veden tidligere ble brukt i håp om å kurere syfilis.[2]

Artene er trær og busker som er utbredt i tropiske og subtropiske deler av Amerika fra Texas og Florida i nord gjennom Mexico, Karibia og Mellom-Amerika til nordlige deler av Sør-Amerika. De har finnete blad og blomster med fem blå kronblader.

Artene Guaiacum officinale og Guaiacum sanctum er kjent for det tette, tunge og harpiksholdige kjerneveden som kalles lignum vitae eller pokkenholt. Fordi harpiksen smører veden, er den blitt brukt til blant annet trinser, tannhjul og lager for akslingen til skipspropeller. Harpiksen brukes som tilsetningsstoff i matvarer. Den organiske forbindelsen guajakol ble først utvunnet fra slik harpiks. Den fremstilles nå på andre måter, og brukes i medisin og som et mellomprodukt for å lage vanillin.

Strindberg hevdet i 1903 i sitt skuespill Näktergalen i Wittenberg at Ulrich von Hutten «helbredet seg med guajak», men legen Hans Moëll[3] ved universitetet i Lund skriver i sin bok Ulrich von Hutten, guajak och franska sjukan (1984) at dette ikke kan stemme, for virkningen man iblant mente å se av guajak, hadde mer å gjøre med sultekuren som ble brukt mot syfilis. Denne endret immunologiske forhold slik at syfilitiske sår i sene stadier av sykdommen kunne heles midlertidig.[4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. «guajaktre» i Det Norske Akademis ordbok. Det Norske Akademi for Språk og Litteratur. (hentet november 2025)
  2. «pokkenholt» i Det Norske Akademis ordbok. Det Norske Akademi for Språk og Litteratur. (hentet november 2025)
  3. «Hans Moëll», researchgate.net
  4. Blå bok I (1997), litteraturbanken.se

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]