Grotteklosteret

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
UNESCOs verdensarv
Grotteklosteret i Petsjersk, Kiev
UNESCOs verdensarv Grotteklosteret i Petsjersk, Kiev
Klosteret sett fra elven.
Foto: Norbert Aepli
LandUkraina Ukraina
StedKiev, bydelen Petsjersk
Utnevnt i1990
Kriterium I, II, III, IV
Se ogsåVerdensarvsteder i Europa
Eksterne lenker
UNESCO: 527
Grotteklosteret ligger i Europa
Grotteklosteret
Grotteklosteret i Petsjersk, Kiev
Grotteklosteret (Europa)
50°26′03″N 30°33′33″Ø

Grotteklosteret (Petsjerskaja Lavra) er et historisk kloster i Ukrainas hovedstad Kiev. Det ble grunnlagt i 1015, og er et historisk senter for ortodoks kristendom i Øst-Europa. Klosteret har stått på UNESCOs verdensarvliste siden 1990.

Grotteklosteret omfatter mange typer severdigheter. Blant de mest kjente er de underjordiske grottene, klokketårnet og festningsmurene. Komplekset har flere kirker og katedraler, og huser også et teologisk seminar.

Petsjerska Lavras etymologi og andre navn[rediger | rediger kilde]

Den rekonstruerte Uspenskikatedralen (Maria innsovnelse), 2005.

Ordet petsjera betyr grotte. Ordet lavra benyttes for å beskrive de mest høytrangerte klostrene for østlige ortodokse munker. Anleggets navn blir også også oversatt til Kievs grottekloster eller Grottenes kloster i Kiev (на печерах).

Grunnleggelse og tidlig historie[rediger | rediger kilde]

Ifølge Nestorskrøniken hjemvendte den hellige Antonius, en østortodoks munk fra Esphigmenonklosteret på Athos, og slo seg ned i Kiev som en misjonær av klostertradisjoner til Kievs ruser. Han valgte en grotte i Berestovberget med utsikt over Dnjepr, og hans tilhengere vokste i antall. Prins Iziaslav I av Kiev overlot hele berget til antonittmunkene som grunnla et kloster tegnet av arkitekter fra Konstantinopel.

Nærbilde av Lavras store klokketårn med dets fire nivåer, 2005.
Nærliggende grotter. Skisse av den nederlandske kunstneren Abraham van Westerveldt, 1651.

Byggverk[rediger | rediger kilde]

Kiev Pechersk Lavra har blant sine religiøse byggverk mange arkitektoniske monumenter, med alt fra klokketårn og katedraler til underjordiske grottesystem og sterke befestningsmurer i stein. Her er Lavras store klokketårn, en del av Kievs bysiluett, og Marie innsovnelses katedral, ødelagt under Andre verdenskrig, men senere helt rekonstruert. De øvrige kirker er Refektoriekirken, Allehelgenskirken, Frelserens kirke i Berestove, Opphøyelsen av Det hellige kors' kirke, Trefoldighetskirken, Jomfruens fødselskirke, Den hellige Annas unnfangelses kirke, og Den livgivende kildes kirke.

Lavra har også mange andre bygninger, deriblant Sankt Nikolais kloster, Kievs teologiske akademi og seminar, og Debosquettemuren.

Lavras store klokketårn[rediger | rediger kilde]

Lavras store klokketårn er en av de mest synlige bygninger i Kievs bysiluett og tilhører Lavras hovedattraksjoner. Det var det største frittstående klokkrtårnet på den tid det ble oppført 1731-1745, og ble tegnet av arkitekten Johann Gottfried Schädel. Det er i klassisk stil og kronet med forgylt kuppel. Dets totale høyde er 96,5 meter.

Treenighetens portkirke[rediger | rediger kilde]

Treenighetens portkirke ligger på toppen av De hellige porter, som utgjør inngangen til klostwret. Ifølge en legende ble kirken grunnlagt av Chernihiv-prinsen Svjatoslav. Den ble bygd over restene av en tidligere steinkirke.

Frelserens kirke i Berestove[rediger | rediger kilde]

Sideblikk på Frelserens kirke i Berestove sett med dens kampanile, tegnet av arkitekten Andrei Melenskyi i klassisk stil.

Frelserens kyrke i Berestove ligger nord for Kiev Pechersk Lavra. Den ble oppført i landsbyen Berestove omkring århundreskiftet år 1000 under prins Vladimir II Monomakhs styre. Den fungete senere som Monomakhdynastiets mausoleum, også med Jurij Dolgorukij, Moskvas grunnlegger. Selv om kirken ligger utenfor Lavras festningsverker regnes den som del av komplekset.

Grotter[rediger | rediger kilde]

De uforgjengelige relikvier etter den hellige Ilya Muromets i Petjerskaklosteret

Petjerskaklosterets grotter er et innfløkt system av trange underjordiske korridorer (omkring 1-1½ meter brede og 2-2½ meter høye), sammen med flere bostedskvarterer og underjordiske kapeller. I år 1051 hadde den hellige prest Antonius av Kiev bosatt seg i en gammel grotte i en av høydedragene som omgir Petjerskaklosteret. Etterhvert vokste grotteanlegget, med en rekke utvidelser og korridorer, og en kirke, og det som i dag er kjent som de bortre grottene, I 1057, flyttet Antonius til en grotte nær Øvre Lavra, i dag kalt de nærliggende grottene.

Utenlandske reisende på 1500- og 1600-tallet hevdet at katakombene i Petjerskaklosteret strekte seg flere hundre kilometer, og nådde så langt bort som Moskva og Velikij Novgorod[1], og med den slags historier - og mer vederheftige - spredte de kjennskapen om Petjerskaklosteret ut i verden.

Graver[rediger | rediger kilde]

Pjotr Stolypins grav

Museum[rediger | rediger kilde]

Petjerskaklosteret er i seg selv også et av de største museene i Kiev. Hovedutstillingen har artefakter fra 1500- til tidlig 1900-tall, med portretter, kalker, krusifikser, tekstiler og broderier; ger er også deler av Lavras gamle trykkeri og dets ikonmalerverksted.[2]. Fra museet gtår omvisningene rundt i grottene som har mumifierte levninger av ortodokse helgener eller deres relikvier.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ruta Malikenaite: Guidebook: Touring Kyiv, Baltia Druk, Kyiv, 2003, ISBN 966-96041-3-3
  2. ^ Kyiv Sightseeing Guide, Centre d'Europe, Kyiv/Lviv, 2001, ISBN 966-7022-29-3

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Grotteklosteret&oldid=19935573»