Ilja Muromets

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ilja Muromets, ifølge et maleri av Viktor Vasnetsov.

Ilja Muromets (russisk Илья Муромец var i russisk mytologi en helt med overnaturlige krefter og attributter, en såkalt bogatyr.[1] Han var sønn av en fattig bonde. Han beskrives i sagn, epos og byliner – en særegen russisk balladeform.[2][3]

Ilja fra Murom satt hjemme inntil han ble 30 år gammel, foraktet og bespottet av alle for sin dumhet og feighet, men så tok han seg plutselig sammen og reiste til hovedstaden Kiev for å tilby Vladimir den store sin tjeneste. På veien møtte han en røver som hadde terrorisert trakten i alle sine 30 år og hadde oppnådd stor kunst i å imitere alle slags dyrelyder; han kunne skremme veifarende fra vettet ved å hyle eller knurre, men også lyde som en nattergal, og derfor ble han også kalt Nattergal. Få hadde sett ham fordi han holdt seg godt skjult i løvverket og brukte å skyte sine ofre langt borte fra sine hjemmesteder. Ilja fikk imidlertid øye på røveren i et buskas bak ni grove trestammer i en rad, skjøt ham øyeblikkelig mitdt i øyet og tok ham så til fange. Røverens kone dukket opp og tilbød ham store rikdommer i løsepenger, og parets ondsinnede sønner i sorte rustninger gjorde et veddemål på at de kunne sperre hans vei, men Ilja tok ham med seg til Kiev og overrakte røveren til kong Vladimir den store, som ble så imponert at han med det samme plasserte Ilja i fremste blant sine uredde kjemper.

Muromets beskrives som de fattiges befrier.[4] Til sitt rådvelde hadde han utrolige krefter og dessuten en hest som kunne fly og en pil og bue med fantastiske egenskaper. Så stor var hans kapasitet at han av og til forbindes med den slaviske kamp- og lynguden Perun.

Ilja Muromets har gitt navn til en symfoni av den ukrainske komponisten Reinhold Glière. Hans navn ble også brukt på Russlands første store bombefly, Sikorsky Ilya Muromets.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Legender fra hele verden. Stabekk: Den norske bokklubben. 1987. s. 330. ISBN 8252511368. 
  2. ^ Russisk poesi. Oslo: Den norske bokklubben. 1966. s. 14, 85. 
  3. ^ Verdens litteraturhistorie. 2 : Middelalderen : (500-1500). Oslo: Cappelen. 1971. s. 189-191. ISBN 8202026768. 
  4. ^ Streiftog i Dostojevskijs verden. Oslo: Solum. 1982. s. 96. ISBN 8256002646. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]