Groenendael

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Groenendael
Groenendael
Groenendael
Hundetype gjeterhund
Opprinnelse Belgia
Egenskaper bruks- og familiehund
Forventet livsløp 10-12
Størrelse mellomstor–stor
(20-28 kg)
Passer for erfarne
Anerkjennelser
FCI Gruppe 1, seksjon 1
AKC Herding
CKC Herding Dogs
KC Pastoral
UKC Herding Dog Breeds
Andre hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Groenendael er en langhåret, sort rasevariant av belgisk fårehund. Den tilhører gruppen gjeterhunder og regnes som en allsidig og god brukshund.

Opprinnelse og alder[rediger | rediger kilde]

I de siste tjue år av det 19. århundre oppstod det en interesse for å skape nye nasjonale hunderaser i det kontinentale Europa, deriblant fårehunder. På hundeutstillinger gikk derfor disse nye typene under samlebegrepet «kontinentale fårehunder». I Storbritannia var imidlertid fårehundene alt inndelt i raser. På en utstilling i Brussel i 1880, var det påmeldt 10 collier, men kun 7 kontinentale fårehunder.

I Belgia var det professor A. Reul, en dyrlege fra Cureghem nær Brussel, som først interesserte seg for å skape en egen belgisk fårehund rase. Med hjelp fra andre dyrleger i hele Belgia, lykkes det ham å overtale lokale gjetere til å komme til Brussel med sine hunder, med formål å danne seg en oversikt av avlsmaterialet som sto til rådighet.

Den 15. november 1891 ble det samlet 117 fårehunder i Cureghem.

Sitat Der var 117 hunder – og ikke to av dem var like, selv om de var søsken. Sitat
– A. Reul

Etter at de mest avvikende hundene var fjernet, var det en gruppe tilbake, som hadde noen felles egenskaper: Høyden var ca. 55 cm (noen få var 62 cm høye, og denne størrelsen ble senere foretrukket); vekten var cirka 18 kg; ørene var temmelig små, trekantede og oppreiste; uttrykket var meget intelligent og hundene var alltid i bevegelse. Pelsstruktur og lengde var derimot temmelig forskjellige – det fantes hunder med ru og stri pels, med kort pels, med halvlang pels og med lang pels. Fargene var ennå mer forskjellige: helt sort, eller sort med hvitt slips og hvitt på potene; rødbrune, gule, beige, grå, stripete i flere nyanser.

I motsetning til andre fårehundraser på dette tidspunkt, fantes det ikke en eneste hvit hund blant belgierne. Samtlige hunder hadde en tykk underpels, som beskyttet dem mot kulde og regn. Flere hunder hadde kun en halestump eller nesten ingen hale (ikke fordi de var født uten hale, men fordi mange gjetere foretrakk å kupere halen på hundene sine).

Samme år (1891) blir den første spesialklubben stiftet: Le Club du Chien de Berger Belge. Man blir enige om å tillate tre varianter: langhåret, korthåret og ruhåret – uten noe som helst hensyn til farge. I 1899 bestemmer klubben at den langhårede belgiske fårehunden for framtiden skal være sort, den korthårede rødgul med sorte hårtupper, og den ruhårede askefarget grå. Alle andre farger blir forbudt. Samtidig bestemte man, at belgiske fårehunder skal ha «hele» (dvs. ikke kuperte) haler. Det var først 1907, etter offisiell anerkjennelse av en ny belgisk fårehund klubb (Berger Belge Club), at de ikke- sorte, langhårede belgiske fårehundene, den rødgule, ruhårede belgiske fårehunden, og den sorte, korthårede belgiske fårehunden igjen blir anerkjent.

Én av de første sorte, langhårede belgierne var Picard d’Uccle. Eieren, Nicolas Rose, var restauratør på slottet Groenendael. Picard ble flere ganger paret med den lille sort tispen Petite, og ett av avkommene etter disse, hannen Duc de Groenendael, blir betraktet som stamfar til mange sorte belgiere; så mange, at den sorte varianten senere (1898/1899) fikk navnet Groenendael. Samtidig ga det kongelige slottet i Laeken navn til den ruhårede askegrå/askeblonde varianten, som ble hetende Laekenois. Den er utvilsomt den mest sjeldne av de. Den korthårede varianten, som kunne være både sort og rødgul tidligere, skulle nå bare være rødgul og ha sort maske. Den fikk navnet Malinois, etter distriktet Malines. Først noen år senere, i 1907 ble så den 4. varianten godkjent, først av Berger Belge Club. Det var en langhåret rødbrun variant med sorte inntegninger og sort maske. Den fikk navnet Tervueren, etter stedet med samme navn. Der hadde nemlig en brygger i lang tid drevet med oppdrett av slike hunder.

Utseende, anatomi og fysikk[rediger | rediger kilde]

Belgiske fårehunder har en kraftfull og elegant, kvadratisk, men ikke tung kroppsbygning. Standarden sier: Middels stor, velproporsjonert, kvadratisk kropp som kombinerer eleganse og kraft. Tørr og sterk muskulatur, hardfør og vant til et liv i friluft. Skapt for å motstå de skiftende årstider og det hyppige værskifte av det belgiske klima. Med sin harmoniske bygning og hodets stolte holdning gir den uttrykk av robust eleganse. Hodet bæres høyt og har stående stive spisse triangulære ører. Brystkassen er måtelig bred og dyp, og buken lett opptrukket. Ryggen er rett, bred og kraftig. Halen er middels lang, kraftig ved haleroten og skal verken være bøyd eller krokete. Hannene blir ca. 60-66 cm i skulderhøyde, tispene ca. 56-62 cm. Vekten ligger normalt på ca. 20-28 kg, avhengig av kjønn.

Groenendael har lang ensfarget sort pels med krage rundt halsen og langhårede frynser langs baksiden av beina. Pelsen er imidlertid ikke spesielt krevende å vedlikeholde..

Bruksområde[rediger | rediger kilde]

Dette er opprinnelig en gjeterhund, og den har fortsatt slike egenskaper om den blir trenet for dette, men i dag er den mer for familie- og brukshund å regne. Den er en god og allsidig brukshund og utgjør en god familiehund for folk med erfaring.

Lynne og væremåte[rediger | rediger kilde]

Rasen er vaktsom og aktiv, meget energisk og alltid klar til handling. Den forener gjeterhundens arbeidsevne med den beste vakthundens verdifulle egenskaper. Hvis det kreves, er den uten nøling en hårdnakket og ivrig forsvarer for sin herre. Dens livlige og årvåkne temperament og selvsikre vesen uten angst eller aggressivitet skal gjenspeiles i kroppsholdningen og det stolte og oppmerksomme uttrykket. Den skal som helhet være rolig og uredd.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]