Belgisk fårehund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Belgisk fårehund
rasen eksisterer som fire varianter
groenendael
laekenois
malinois
tervueren
Belgisk fårehund
Hundetype gjeterhunder, fårehunder
Opprinnelse Belgia
Egenskaper bruks- og familiehund
Forventet livsløp 10-12
Størrelse stor (28-35 kg)
Passer for se variantene
Anerkjennelser
FCI Gruppe 1, seksjon 1
AKC Herding
CKC Herding Dogs
KC Pastoral
UKC Herding Dog Breeds
Andre hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Belgisk fårehund en en fellesbetegnelse for fire rasevarianter. Det eksisterer således ikke en enkelt hunderase med denne betegnelsen.

Man vet ikke sikkert hvilke hunder som regnes som stamfedre for belgisk fårehund. Noen mener at variantene nedstammer fra krysninger mellom ulike gamle sentraleuropeiske fårehunder, andre at de er et resultat av krysninger mellom lokale mastiffer og skotsk hjortehund. Sistnevnte ble importert fra England til blant annet Belgia1200-tallet.

På siste halvdel av 1800-tallet oppstod det i mange land en interesse for å skape nasjonale hunderaser. I Belgia fantes det på den tiden store saueflokker på landsbygdene. De ble gjetet av fårehunder, fulle av arbeidslyst og utholdenhet. Disse hundene hadde en nærmest identisk anatomi og størrelse, men store forskjeller med hensyn til eksteriøret.

I 1891 inviterte derfor professor A. Reul, ansatt ved veterinærinstituttet i Cureghem i Belgia, gjetere og eiere av slike hunder til et felles møte, for å danne seg et inntrykk av hundene med tanke på å etablere en felles nasjonal belgisk fårehundrase. I begynnelsen var det endel uenighet om de ulike variantene, men man endte til slutt opp med å dele inn hundene i tre definerte varianter, basert på pelstype. Dette var korthåret, langhåret og strihåret. Fargene fikk først betydning noen år senere. Samtidig ble De Club du Chien de Berger Belge opprettet.

I 1898/1899 ble det bestemt at rasen skulle ha definerte fargevarianter. Den langhårede helsorte varianten fikk da navnet Groenendael, etter slottet med samme navn. Eieren, en oppdretter ved navn Nicolas Rose var restauratør der. Samtidig ga det kongelige slottet i Laeken navn til den ruhårede askegrå/askeblonde varianten, som ble hetende Laekenois. Den er utvilsomt den mest sjeldne av de. Den korthårede varianten, som kunne være både sort og rødgul tidligere, skulle nå bare være rødgul og ha sort maske. Den fikk navnet Malinois, etter byen Mechelen (Malines på fransk). Først noen år senere, i 1907 ble så den 4. varianten godkjent, først av Berger Belge Club. Det var en langhåret rødbrun variant med sorte inntegninger og sort maske. Den fikk navnet Tervueren, etter stedet med samme navn. Der hadde nemlig en brygger i lang tid drevet med oppdrett av slike hunder.

Varietetene[rediger | rediger kilde]

Lenker[rediger | rediger kilde]