Malinois

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Malinois
«Malle»
Malinois
Hundetype Gjeterhund
Opprinnelse Belgia
Egenskaper Bruks- og familiehund
Forventet livsløp 10-12
Størrelse Stor (28-35 kg)
Passer for Erfarne
Anerkjennelser
FCI Gruppe 1, seksjon 1
AKC Herding
CKC Herding Dogs
KC Pastoral
UKC Herding Dog Breeds
Andre hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Malinois (FCI #015) er en variant av belgisk fårehund med varmrød, tett og kort pels og sort ansiktsmaske. Det er en populær brukshund, som opprinnelig har fungert som gjeterhund i hjemlandet Belgia.

Opprinnelse og alder[rediger | rediger kilde]

Man vet ikke sikkert hva som har dannet grunnlaget til de belgiske fårehundene. Noen mener de nedstammer fra krysninger mellom gamle mellomeuropeiske fårhunder, andre at de er et resultat av lokale mastiffer og skotsk hjortehund. Sistnevnte ble importert fra England til blant annet Belgia på 1200-tallet.

På siste halvdel av 1800-tallet oppstod det i mange land en interesse for å skape nasjonale hunderaser. I Belgia fantes det på den tiden store saueflokker på landsbygdene. De ble gjetet av fårehunder, fulle av arbeidslyst og utholdenhet. Disse hundene hadde en nærmest identisk anatomi og størrelse, men store forskjeller med hensyn til eksteriøret.

I 1891 inviterte derfor professor A. Reul, ansatt ved veterinærinstituttet i Cureghem i Belgia, gjetere og eiere av slike hunder til et felles møte, for å danne seg et inntrykk av hundene med tanke på å etablere en felles nasjonal belgisk fårehundrase. I begynnelsen var det endel uenighet om de ulike variantene, men man endte til slutt opp med å dele inn hundene i 3 definerte varianter etter pelstype, korthåret, langhåret og strihåret. Fargene fikk først betydning noen år senere. Samtidig ble De Club du Chien de Berger Belge opprettet.

I 1898/1899 ble det bestemt at rasen skulle ha definerte fargevarianter. Den langhårede helsorte varianten fikk navnet Groenendael, etter slottet med samme navn. Eieren, en oppdretter ved navn Nicolas Rose var restauratør der. Samtidig ga det kongelige slottet i Laeken navn til den ruhårede askegrå/askeblonde varianten, som ble hetende Laekenois. Den er utvilsomt den mest sjeldne av de. Den korthårede varianten, som kunne være både sort og rødgul tidligere, skulle nå bare være rødgul og ha sort maske. Den fikk navnet malinois, etter byen Mechelen (Malines på fransk). Først noen år senere, i 1907 ble så den 4. varianten godkjent, først av Berger Belge Club. Det var en langhåret rødbrun variant med sorte inntegninger og sort maske. Den fikk navnet Tervueren, etter stedet med samme navn. Der hadde nemlig en brygger i lang tid drevet med oppdrett av slike hunder.

Utseende, anatomi og fysikk[rediger | rediger kilde]

Belgiske fårehunder har en kraftfull og muskuløs, litt langstrakt, men ikke tung kroppsbygning. Hodet bæres høyt og har stående stive spisse triangulære ører. Brystkassen er måtlig bred og dyp, og buken lett opptrukket. Ryggen er rett, bred og kraftig. Halen er middels lang, kraftig ved haleroten og skal verken være bøyd eller krokete. Hannene blir ca. 60-66 cm i skulderhøyde, tispene ca. 56-62 cm. Vekten ligger normalt på ca. 28-35 kg, avhengig av kjønn.

Malinois har kort tett pels med tett anlagte dekkhår. Fargen er varmgul med sorte inntegninger i tuppene av dekkhårene over ryggen og nedover beina, mot noe lysere i buken. Lysere underull. Den skal ha sort maske i ansiktet.

Bruksområde[rediger | rediger kilde]

Malinois er opprinnelig en gjeterhund, og den har fortsatt slike egenskaper om den får trening, men i dag er denne varianten gjerne mer populær som brukshund for andre oppgaver, blant annet som politihund, militær tjenestehund, redningshund og narkotikahund med mer. For den rette blir den også en god familiehund, spesielt i sekundær betydning.

Lynne og væremåte[rediger | rediger kilde]

Malinois regnes som energisk, utholden, våken og oppmerksom hund med sterk psyke og pågangsmot. Den er typisk hengiven og tillitsfull mot sine eiere, men litt skeptisk og reservert overfor fremmede. Typen fordrer en god del mosjon og psykiske utfordringer for å trives maksimalt. Belgiske fårehunder må ikke få hard behandling, men den trenger en tydelig leder.

Malinois er typisk mer selvsikker og kan ha en litt sterkere personlighet enn de tre andre variantene av belgisk fårehund. Derfor blir den ofte brukt som tjenestehund. Den trenger regelmessig mosjon og pelsstell, men pelsstellet er ikke like krevende som for de tre andre variantene.

Lenker[rediger | rediger kilde]