Grigorij Gersjuni

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Grigori Gersjuni

Grigorij Andrejevitsj Gersjuni (russisk: Григорий Андреевич Гершуни; født 17. septemberjul./ 29. september 1870greg. i Kovno som i dag er i Litauen; død 16. marsjul./ 29. mars 1908greg. i Zürich) var en russisk politiker og terrorist. Han var en av grunnleggerne av det sosialrevolusjonære parti og ledet fra 1902 til sin arrestasjon i mai 1903[1] deres kamporganisasjon, som stod bak mange attentater mot representanter for det russiske keiserrike.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Gersjuni var sønn av litauiske jøder. Han studerte farmakologi ved Universitetet i Kiev. Etter studiene slo han seg ned i Minsk og åpnet der et bakteriologisk laboratorium.

Som overbevist sosialist var Gersjuni en av stiftelsesmedlemmene av Arbeiderpartiet for Russlands politiske frigjøring, noe som ble foranledning for at han i 1900 for første gang av det tsaristiske hemmelige politi, Okhrana.

Han ble snart etter løslatt, og i 1901 grunnla han så det sosialrevolusjonære parti, sammen med andre sosialister, blant annet med Jekaterina Bresvkovskaja, Viktor Tsjernov, Aleksander Kerenskij og Jevno Asef.

Året etter dannet Gersjuni den sosialrevolusjonære kamporganisasjon, som de påfølgende år var ansvarlige for en rekke attentater på tsarregimets folk. Det første var mot innenriksminister Dmitrij Sipjagin, som ble drept i 1902 av den sosialrevolusjonære Stepan Balmaskhov.

I 1903 myrdet terrosisker fra Gersjunis organisasjon den tsaristiske guvernør i Ufa N. M. Bogdanovitsj. Allerede i mai 1903 ble Gersjuni arrestert i Kiev, etter at Okhrana hadde lykkes i å engasjere Gersjunis nestkommanderende, Jevno Asef, som hemmelig politispion. Asef sørket for at Okhrana fikk bevismateriale mot Gersjuni, som knyttet ham til terrorattentatene. Etter Gersjunis attestasjon overtok Asef ledelsen for kamporganisasjonen; hans stedfortreder ble Boris Savinkov.

Gersjuni ble dømt til døden, men straffen ble omgjort til livsvarig fengsel og tvangsarbeid, ettersom Gersjuni nektet for enhver befatning med attentatene og søkte tsaren om nåde[2]. Allerede i 1905 klarte han å flykte fra fangeleiren i Øst-Sibir, og gjemt i et fat surkål kom han seg inn i Kina.

Fra Kina begav han seg først til Amerika og derfra til Europa, der han ankom i februar 1907. Der drev han propaganda for avskaffelsen av tsardømmet ved bruk av terror. Frem til sin død forsvarte Gersjuni sin etterfølger Asef mot ryktene om at han hadde forrådt organisasjonen.

I 1908 døde Gersjuni i Zürich, antagelig av tuberkulose.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gregor Gerschuni: Russiske fængsler, Trondhjems Arbeiderpartis Forlag, 1914

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Anna Geifman: Thou Shalt Kill, Revolutionary Terrorism in Russia, 1894 -1917, Princeton University Press, side 52, Princeton 1993
  2. ^ Anna Geifman: Thou Shalt Kill, Revolutionary Terrorism in Russia, 1894 -1917, Princeton University Press, s 52, Princeton 1993

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]