Grensekonflikten mellom Armenia og Aserbajdsjan (2021–)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Grensekonflikten mellom Armenia og Aserbajdsjan (2021–)
Konflikt: Grensekonflikten mellom Armenia og Aserbajdsjan 2021–

Steder hvor grensekonflikter har pågått
Dato12. mai 2021-
StedGrenseområdene mellom Armenia og Aserbajdsjan
StatusPågående
Stridende parter
Aserbajdsjans flagg AserbajdsjanArmenias flagg Armenia
Kommandanter og ledere
Aserbajdsjans flaggIlham AliyevArmenias flaggNikol Pasjinjan
Territorier i Armenia okkupert av Aserbajdsjan (2023).

En grensekonflikt mellom Armenia og Aserbajdsjan har pågått siden 2021. Denne konflikten er en fortsettelse av Nagorno-Karabakh-konflikten, og blusset opp igjen den 12. mai 2021 idet aserbajdsjanske soldater trådde flere kilometer inn i de armenske provinsene Siunik og Gegharkunik, og okkuperte dermed cirka 41 kvadratkilometer armensk territorium.[1][2][3] Aserbajdsjan nektet å trekke troppene sine tilbake fra det armenske området til tross for at EU,[4] USA[5] og Frankrike ønsket det.[6]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Krigen i 2020 varte i seks uker og endte med en våpenhvileavtale som ga Aserbajdsjan tilbake store deler av Nagorno-Karabakh og de omkringliggende områdene. Avtalen ble meklet fram av Russland, som også sendte fredsbevarende styrker til regionen. Lachinkorridiren, en del av distriktet Laçın, ble brukt som en korridor mellom Nagorno-Karabakh og Armenia. Den ble bevoktet av russiske fredsbevarende styrker.[7]

2021[rediger | rediger kilde]

Konflikten eskalerte i juli 2021 ved Armenias grense til Nakhitsjevan.[8] I november 2021 fortsatte konflikten rundt Gegharkunik og Kəlbəcər, med omkomne på begge sider. EU kalte Aserbajdsjans aggresjon i november for den største overtredelsen til da av våpenhvilen som ble avtalt mellom landene i 2020.[9]

2022[rediger | rediger kilde]

Militære stillinger til de armenske styrkene i Gegharkunik-provinsen (nordøstlig retning) av Armenia, som ble angrepet av aserbajdsjanske styrker 28. juli 2021, ifølge det armenske forsvarsdepartementet.

I september 2022 eskalerte konflikten nok en gang. Den blusset opp igjen kort tid etter den ukrainske motoffensiven i Kharkiv etter Russlands invasjon av Ukraina tidligere på året, hvilket gjorde fikk Russlands posisjon som fredsbevarer i regionen og alliert til Armenia til å virke svak, hvilket ga Aserbajdsjan muligheten til å eskalere videre.[10] Det at EU økte sin import av gass fra Aserbajdsjan for å gjøre opp for mindre import fra Russland gjorde det vanskelig for EU å rettferdig megle mellom partene.[10][11]

2023[rediger | rediger kilde]

I 2023 blusset konflikten opp igjen, etter at Aserbajdsjan lanserte en stor militæroffensiv i Nagorno-Karabach 19. september 2023.[12] Målet for offensiven var å ta tilbake resten av regionen, inkludert hovedstaden Stepanakert, som fortsatt var under kontroll av armenere. Offensiven ble støttet av Tyrkia og Pakistan, som har nære bånd til Aserbajdsjan.

Offensiven møtte sterk motstand fra de armenske styrkene i Nagorno-Karabakh, som fikk støtte fra Iran, som har en stor armensk minoritet. Offensiven førte også til internasjonal fordømmelse og bekymring, spesielt fra Frankrike og USA, som har anerkjent folkemordet på armenerne i 1915 og har store armenske diasporaer.

Konflikten har hatt store humanitære konsekvenser for sivilbefolkningen i Nagorno-Karabach, som har blitt utsatt for bombing, skyting og artilleriangrep. Mange etniske armenere har flyktet fra regionen til Armenia, mens noen har blitt igjen i håp om å forsvare sitt historiske hjemland Konflikten har også truet stabiliteten og sikkerheten i Sør-Kaukasus, som er en strategisk viktig region med olje- og gassrørledninger og rivalisering mellom stormaktene.[13]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Armenia and Azerbaijan in new border crisis | Eurasianet». eurasianet.org (engelsk). Besøkt 22. september 2022. 
  2. ^ «As Azerbaijan pushes advantage against Armenia, Russia’s role again under scrutiny | Eurasianet». eurasianet.org (engelsk). Besøkt 22. september 2022. 
  3. ^ «JOINT MOTION FOR A RESOLUTION on prisoners of war in the aftermath of the most recent conflict between Armenia and Azerbaijan». www.europarl.europa.eu (engelsk). 
  4. ^ «Communiqués | Documents | DSCA | Delegations | European Parliament». www.europarl.europa.eu (engelsk). Besøkt 22. september 2022. 
  5. ^ «Nancy Pelosi blames Azerbaijan for renewed Armenia conflict». euronews (engelsk). 18. september 2022. Besøkt 22. september 2022. 
  6. ^ «Macron voices his support for Armenian sovereignty amid Azerbaijan ceasefire». France 24 (engelsk). 16. september 2022. Besøkt 22. september 2022. 
  7. ^ «Nagorno-Karabach: Allt svårare för civilbefolkningen». Global Bar Magazine (svensk). 15. september 2023. Besøkt 25. september 2023. 
  8. ^ «Tensions Escalate Again in Armenian-Azerbaijani Relations». Jamestown (engelsk). Besøkt 22. september 2022. 
  9. ^ «Joint statement on the escalation on the border between Armenia and Azerbaijan and the Nagorno-Karabakh conflict | Communiqués | Documents | DSCA | Delegations | European Parliament». www.europarl.europa.eu (engelsk). Besøkt 22. september 2022. 
  10. ^ a b Welle (www.dw.com), Deutsche. «Azerbaijan has used Russia's weakness in Ukraine, expert says | DW | 14.09.2022». DW.COM (engelsk). Besøkt 22. september 2022. 
  11. ^ «Azerbaijan and Armenia plunge back into war, complicating EU hunt for energy». POLITICO (engelsk). 13. september 2022. Besøkt 22. september 2022. 
  12. ^ «Konflikten blusser opp i Nagorno-Karabakh: - Overraskende». TV 2 (norsk). 19. september 2023. Besøkt 25. september 2023. 
  13. ^ NTB (25. september 2023). «Svært mange etniske armenere forlater Nagorno-Karabakh». www.abcnyheter.no (norsk). Besøkt 25. september 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]