Gras-Kropatschek Modell 1878

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Fusil Gras-Kropatschek modèle 1878
Fusil Gras-Kropatschek modèle 1878
Basisdata
Opphavsland:Frankrike Frankrike
Type:repetergevær
Produsent(er):Manufacture d'armes de Saint-Étienne
Innført:1878
Bruker(e):Frankrike
Østerrike-Ungarn
Portugal
Tekniske data
Kaliber: 11 mm Gras
Mekanisme:Boltmekanisme
Vekt, uladet:4,5 kg kg
Lengde:131 cm uten bajonet
(188 cm med) mm
Magasinkapasitet:10

Gras-Kropatschek Modell 1878 var en militær repeterrifle for svartkruttpatroner utviklet for den franske marinen, basert på den eldre bakladeren Gras Modell 1874. I den franske marinen og det østerriksk-ungarske gendarmeriet fikk den en kort levetid før den ble avløst av henholdsvis Lebel Model 1886 og Steyr-Mannlicher Modell 1895. Bare i Portugal fikk en fornyet design i 8 mm kaliber lengre tjenestetid.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Den østerrikske artillerioffiseren og opfinneren Alfred Ritter von Kropatschek ble interessert i ideen om hurtig ildgiving fra et repetervåpen under den fransk-tyske krigen i 1870-71. Han utviklet en repeterrifle med rørmagasin som kunne brukes i tilfelle behov for hurtig ild, med en magasinsperre som tillot å bruke riflen som en normal, enkeltskudds baklader ellers. Mekanismen var ganske lik Mauser M1871. På tross av oppmuntrende tilbakemeldinger fra den østerrikks-ungarske hæren ble riflen aldri adoptert.[1]

Den franske marinen hadde ikke adoptert Gras-ombyggingen av sine Chassepot-rifler fra 1866 da de ble oppmerksome på fordelen me magasinvåpen etter beleiringen av Plevna. De så et behov for å kunne gi sine marineinfanterister mulighet for å kunne skyte hurtig. Små styrker av marineinfanterister blir ofte satt i land for å etablere et bruhode. Frykten for at soldatene ville sløse bort skudd og ikke kunne etterforsynes raskt nok var en vanlig motforestilling mot militære repetervåpen i perioden. Marineinfanterister og gaster vil derimot stort sett operere nære egne skip, slik at etterforsyning av ammunisjon ikke vil være et stort problem. Kropatschek tilpasset magasinet og repetermekanismen til Gras-riflen. Den franske marinen ønsket imidlertid en forbedring av systemet, slik at et sperre holdt igjen neste skudd i magasinet mens skuddet som lå i mekanismen ble løftet opp i kammeret. Dette gjorde systemet mindre følsomt på patroner med varierende lengde, lettet lading og hindret at friksjonen mellom patronen under kammeret og neste patron i magasinet gjorde mating vanskelig.[1]

mekanisme[rediger | rediger kilde]

Den østerrikske ingeniøren Alfred Kropatschek designet et system som kunne gjøre om de eldre enkeltskuddriflene til et magasinvåpen ved å frese ut plass til et rørmagasin i den delen av geværkolben som lå under løpet. Magasinet var i store trekk likt magasinet til Winchester Modell 1866 og tok 10 patroner.[2] Under kammeret ble det frest ut en åpning, og under glidekassen ble det montert en plate som vippet en patron fra magasinet opp i høyde med kammeret. Pussestangen ble flyttet til venstre for magasinet.

Selve lademekanismen var en konvensjonell boltmekanisme som på forgjengeren. En magasinsperre var montert under ladearmen, slik at den var skjult når bolten var lukket.[3] På de oppdaterte portugisiske variantene var magasinsperren en egen hendel plassert på høyre side av glidekassen, som kunne manipuleres både mens bolten var åpen og lukket.[1]

Modeller[rediger | rediger kilde]

Den første Gras-Kropatschek-riflen ble bygget om for marinen, men snart ble det bygget nye rifler fra bunnen av. Det ble også statdig innført forbedringer som varte inn på 1880-tallet.[4]

Frankrike[rediger | rediger kilde]

  • Fusil de Marine Mle 1878 var den første modellen. De fleste ble bygget om ved Österreichsche Waffenfabriks-Gesellschaft, Steyr i Østerrike
  • Fusil de Infanterie Mle 1884 var en tilsvarende modell for hæren, bygget om eller nyprodusert ved Manufacture d'armes de Saint-Étienne
  • Fusil de Infanterie Mle 1885 var en ny og forbedre utgave av Mle 1884. Denne modellen hadde en forsterket glidekasse som stakk ut til begge side og skilte kolben fra fortreet. Av utseende liknet den den senere Lebel-riflen.
  • Fusil de Infanterie Mle 1874/85 var en modell for den franske hæren bygget om fra eldre Gras Modell 1874 til Mle 1885-standard.

Østerrike-Ungarn[rediger | rediger kilde]

  • M1881 Gendarmerikarabin var en karabin-utgave av Gras-Kropatschek laget for det ungarske, serbiske og østerrikske gendarmeriene.
  • M1884 Marinen-Gewehr var nok en karabin-utgave ment til bruk på små torpedobåter

Portugal[rediger | rediger kilde]

  • Espingarda Mo.1886 var den portugisiske standard infanteririflen. Den bygget på den franske Mle 1878, men hadde et sluttstykke tilsvarende den tyske Gewehr 71, og var kamret for en egen portugisisk 8 mm patron for røyksvakt krutt. Den hadde derved adskillig lengre rekkevidde enn de franske og østerriksk-ungarske våpnene som brukte 11 mm svartkruttpatroner.
  • Espingarda Mo.1886/89 var en modifisert utgave med fortre også over løpet for å hindre soldatene i å brenne seg ved hurtig ildgiving.
  • Mosqueton Mo.1886 var en forkortet utgave av infanteririflen til vaktholdet ved den portugisiske riksbanken.
  • Carabinha Mo.1886 var en karabin til hæren med fortreet nesten helt fram til munningen.

Utfasing og utviklingen av Lebel-riflen[rediger | rediger kilde]

11 mm patronen var imidlertid på dette tidspunktet begynt å bli foreldet. Særlig innføringen av røyksvakt krutt gjorde at franskmennene så seg om etter et forbedret våpen. I 1885 ble en 8 mm patron konstruert med utgangspunkt i den eldre 11 mm hylsen, og innført året etter som 8 mm Lebel.[5] For å spare penger til fullstendig nyutrustning av våpenfabrikkene, ble den nye riflen basert på den driftssikre og solide Gras-Kropatschek, noe som var mulig siden den nye patronen var basert på den gamle 11 mm ammunisjonen. De nye patronene ble i begynnelsen testet med Gras-Kropatschek-geværer med nytt løp.[6] Det enderlige geværet var da også på mange måter var en kopi av de forbedrede Gras-Kropatschek-riflene, kalt Lebel Model 1886.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Primer 082: The Kropatschek Pt.1». Small Arms of WWI. C&rsenal. 13. august 2018. Besøkt 16. august 2018. 
  2. ^ Haas, Frank de; Zwoll, Wayne van (2003). Bolt action rifles (4. utg.). Iola, WI: Krause Publications. s. 30. ISBN 0873496604. Arkivert fra originalen . Besøkt 4. oktober 2015. 
  3. ^ Doyon, K.W. «M1878 French Naval Kropatchek». Military Rifles in the Age of Transition. militaryrifles.com. Besøkt 13. oktober 2015. 
  4. ^ Walter, John (2006). Rifles of the world (3. edition utg.). Iola, Wis.: Krause. s. 237-238. ISBN 0896892417. Arkivert fra originalen . Besøkt 12. oktober 2015. 
  5. ^ Johnson, Melvin M., Jr. (1944). Rifles and Machine Guns. New York: William Morrow & Company. s. 384. 
  6. ^ Steve Jackson. «Fusil Mle 1866 and 1874». The History of French Rifels. Besøkt 3. oktober 2015. 
  7. ^ The 8x50R Lebel (8mm Lebel)