Grön eld
Grön eld | |||
---|---|---|---|
Kunstner | Vicke Lindstrand | ||
Sjanger | kunstnerisk utsmykking | ||
År | 1970 | ||
Teknikk | Glass på betongfundament | ||
Dimensjoner | × cm | ||
Material(er) | glass | ||
Nettsted | visitumea.se |
Grön eld er en 9 meter høy grønn glasskulptur utført av Vicke Lindstrand. Grön eld er et av Umeås mest kjente kunstverk og var da den ble oppført i 1970 verdens største glasskulptur. Kunstverket står på Järnvägstorget, foran Umeå sentralstasjon.[1]
Historie
[rediger | rediger kilde]Boligbyggeforeningen HSBs sjef Sven Wallander bestilte kunstverket etter å ha sett Lindstrands Prisma i Norrköping. HSBs kunstfond betalte skulpturen og Umeå by betalte for fundamentet. Da skulpturen ble oppført, ble samtidig Järnvägstorget gjort om med en firefelts gjennomfartsveg.
Kunstverket eies idag av Umeå kommune. Under ombyggingen av Järnvägstorget, som skal være ferdig 2013/2014, er det planlagt å legge svarte granittheller rundt Grön eld.[2] Lennart Johansson, som arbeidet med Grön eld i 1970 fortalte i desember 2013 at han hadde montert et bilde av Mao Zedong i en av flammene under arbeidet.[3] [4]
Konstruksjon
[rediger | rediger kilde]Grön eld består av tre vridde glassøyler som kan minne om flammer og som smalner av i toppen. Glassøylene er bygd opp av tre tusen 9 millimeter tykke glasskiver fra Emmaboda glasverk som er limt med et epoksylim for å klare miljøet i friluft. Skulpturen veier 45 tonn og står på en tung betongsokkel fundamentert på pæler i grunnen.[1]
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Referanser
- ^ a b «Skulptören Vicke Lindstrand». Arkivert fra originalen 25. mai 2012. Besøkt 3. mai 2014.
- ^ «Järnvägstorget ska byggas om under två år». Västerbottens-Kuriren. 18. mars 2011. Arkivert fra originalen 25. mai 2012. Besøkt 3. mai 2014.
- ^ «Mao Zedong gömd i svenskt konstverk». Dagens Nyheter. 5. desember 2013. Besøkt 3. mai 2014.
- ^ Grahn, Sindra (5. desember 2013). «Mao gömd i känd Umeå-skulptur». SVT. Besøkt 3. mai 2014.
- Litteratur
- Skulpturguide Umeå. Västerbottens konstförening. 2006. s. 11. ISBN 978-91-631-8462-8.