Grímsvötn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Grímsvötn
Grímsvötn sommerstid.
Høyde 1 725 moh.
LandIsland
OmrådeIslands høyland på den nordvestre delen av Vatnajökull
VulkantypeKaldera
Siste utbrudd22. mai 2011
Posisjonskart
Grímsvötn ligger i Island
Grímsvötn
Grímsvötn
Grímsvötn (Island)
Kart
Grímsvötn
64°25′N 17°20′V

Grímsvötn er en samling av innsjøerIsland. De ligger i Islands høyland på den nordvestre delen av Vatnajökull og er dekket av breens isdekke. Under dem ligger det svære magmakammeret til en kraftig vulkan. Innsjøene ligger i en høyde av 1 725 m.

Grímsvötn har et sprekksystem som går diagonalt fra sørvest til nordøst, og det massive utbruddet fra Laki i 178384 var en del av det samme sprekksystemet. Grímsvötn hadde faktisk utbrudd på samme tidspunkt som Laki i 1783, men utbruddet på Grímsvötn døde ikke ut før i 1785. På grunn av at størstedelen av vulkanen ligger under Vatnajökull, har de fleste utbrudd vært subglasiale.[1]

Jökulhlaup[rediger | rediger kilde]

Utbrudd under breisen forårsaker jevnlig subglasiale flomutbrudd, noe som på islandsk er kjent som jökulhlaup. Vulkanutbrudd kan smelte nok is til å fylle Grímsvötnkalderaen med vann, og trykket kan i noen tilfeller bli stort nok til å plutselig løfte hele isdekket, noe som leder til at store mengder vann på kort tid flommer ut. På grunn av dette blir kalderaen nøye overvåket av forskere. Da et stort utbrudd skjedde i 1996 visste geologer i god tid i forveien at et flomutbrudd var nært forestående. Dette skjedde ikke før flere uker etter at utbruddet var over, men overvåkningen gjorde det mulig å stenge den islandske ringveien (Hringvegur) da flommen først kom. En strekning av veien som går over Skeiðará breelvsletten ble skylt vekk i flommen, men det ble ikke meldt om noen skadde.

De siste utbruddene[rediger | rediger kilde]

Et satellittbilde fra NASA viser askeskyer som stiger opp fra Vatnajökull under utbruddet i 2004.
Et satellittbilde fra utbruddet i 2011.

Et utbrudd som varte rundt en uke begynte ved Grímsvötn 28. desember 1998, men dette resulterte ikke i noe flomutbrudd. I november 2004 kom det på nytt et utbrudd som igjen varte rundt en uke. Vulkansk aske fra utbruddet hadde nedfall så langt unna som det europeiske fastlandet og forårsaket midlertidige problemer for flytrafikken til og fra Island. Dette utbruddet ledet heller ikke til noe flomutbrudd.

Vulkanen hadde igjen et utbrudd 21.-25. mai 2011.[2][3]

Bakterier i innsjøene[rediger | rediger kilde]

Sommeren 2004 fant forskere bakterier i vannet til Grímsvötninnsjøene under isbreen. Dette var første gang det hadde blitt funnet bakterier i innsjøer under en isbre.[4] På grunn av den geotermiske varmen fryser aldri innsjøene helt. Bakteriene er også i stand til å overleve på veldig små mengder oksygen.

Forskerne drar likhetstrekk mellom dette og landskapet på Mars på grunn av at det også har blitt funnet spor etter vulkansk aktivitet og isbreer på planeten. Det er et håp om at dette kan være til hjelp i forskernes søken etter liv på Mars.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Administrator, NASA Content (6. april 2015). «Iceland's Grimsvotn Volcano». NASA (engelsk). Besøkt 22. november 2017. 
  2. ^ aftenposten.no, 21. mai 2011: Vulkanutbrudd på Island
  3. ^ aftenposten.no, 25. mai 2011 – Vulkanutbruddet på Island er over
  4. ^ Ingrid Splide (15. juli 2004). «I live – under 300 meter is». forskning.no. Arkivert fra originalen 29. september 2007. Besøkt 14. august 2007. 

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]