Goodwill

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Goodwill (engelsk), velvilje, er en immateriell verdi som for eksempel ligger i en virksomhets gode navn og rykte, kundekrets og tilsvarende; den evne til fortjeneste utover normal gevinst på egenkapitalen som en innarbeidet virksomhet har ervervet seg. Er goodwill negativ kalles den også for badwill («uvilje»).

Goodwill er kun synlig om virksomheten eller forretningsområdet er gjenstand for omsetning. Således er forskjellen mellom børsnoterte selskapers markedsverdi og den bokførte egenkapital uttrykk for en goodwill.

På grunn av at goodwill sjelden kan verifiseres, blir den ikke tatt med i regnskapet, unntatt når goodwill er ervervet fra en uavhengig tredjepart, eksempelvis ved overtagelsen av et selskap eller forretningsområde.

Her vil man kunne sette opp verdien av goodwill som forskjellen mellom en rettferdig vurdering av de håndgripelige enkeltdelene og betalte pris (som representerer den forventede fremtidige inntjening). Goodwill kan i den situasjon taes med under immaterielle anleggsaktiva, og vil skulle avskrives, normalt ikke over mer enn 20 år. En avskrivningsplan for goodwill som overstiger fem år skal begrunnes.[1]

Er det tale om at en virksomhet overtar som dattervirksomhet i et konsern kalles forskjellen mellom innkjøpsprisen og verdien av enkeltdelene for konserngoodwill i konsernets regnskap.

I regnskapsloven faller goodwill inn under immaterielle eiendeler, Rskl. § 6–2, som stiller følgende krav til goodwill: den skal være ikke-pengepost uten fysisk substans, identifiserbar og selskapet skal ha kontroll over eiendelen.

Annen betydning[rediger | rediger kilde]

Innenfor den engelskspråklige litteraturen benyttes goodwill også om godtgjørelse og samfunnsmessig tillitskapital. Begrepet kan også ha denne betydningen på norsk. Begrepet kan også benyttes generelt, en enkeltperson kan opparbeide seg goodwill, altså velvilje, ved å gjøre for eksempelvis gode gjerninger.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Regnskapsloven Lovdata