Glory

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Glory
Glory
Et maleri som skildrer angrepet på Fort Wagner, en viktig hendelse i filmen
Generell informasjon
SjangerHistorisk krigsdrama
UtgivelsesårUSA 15. desember 1989
Norge 1990
Prod.landUSA USA
Lengde122 min.
SpråkEngelsk
Aldersgrense18 år (1990) (Norge)
Bak kamera
RegissørEdward Zwick
ProdusentFreddie Fields
ManusforfatterKevin Jarre
MusikkJames Horner
SjeffotografFreddie Francis
KlippSteven Rosenblum
Foran kamera
MedvirkendeMatthew Broderick
Denzel Washington
Cary Elwes
Morgan Freeman
Andre Braugher
Annen informasjon
Budsjett$18 millioner
Prod.selskapTriStar Pictures
Eksterne lenker
Offisielt nettsted Redigere på wikidata

Glory er et amerikansk historisk krigsdrama fra 1989 med Matthew Broderick i hovedrollen. Andre viktige roller spilles av Denzel Washington, Cary Elwes, Morgan Freeman og Andre Braugher. Regi er ved Edward Zwick og manus ved Kevin Jarre.

Filmen bygger på virkelige hendelser under den amerikanske borgerkrigen. Den handler om regimentet 54th Regiment Massachusetts Volunteer Infantry, som kjempet på Nordstatenes side i krigen. Bortsett fra offiserene bestod dette regimentet utelukkende av afroamerikanere. Manuset er basert på brevene til kaptein Robert Gould Shaw, og filmen er derfor skildret ut fra hans perspektiv.

Glory ble godt mottatt av kritikerne, men ble bare en moderat publikumssuksess i USA.

Filmen ble nominert til fem Oscar-priser og fikk tre, hvorav en til Denzel Washington. Washington ble også belønnet med en Golden Globe for sin innsats i filmen.

Handling[rediger | rediger kilde]

Filmen starter med at den nyutnevnte kaptein Robert Gould Shaw (Matthew Broderick) blir såret i slaget ved Antietam i 1862. Hans gruppe ble nesten utradert i slaget, og Shaw selv ble funnet på slagmarken ved siden av en død soldat, av den afroamerikanske graveren John Rawlins (Morgan Freeman). Under rekonvalesensen blir Shaw utnevnt til leder for det første fargede regimentet – 54th Regiment Massachusetts Volunteer Infantry – med obersts rang. En tvilende Shaw aksepterer utnevnelsen og innsetter sin barndomsvenn Cabot Forbes (Cary Elwes) som sin nestkommanderende, med majors rang. Deres første frivillige er en annen av Shaws venner – den utdannede og lesekyndige afroamerikaneren Thomas Searles (Andre Braugher).

Senere slutter flere hundre fargede menn seg til regimentet, blant annet graveren John Rawlins, eks-slaven Silas Tripp (Denzel Washington) og den unge frie svarte mannen Jupiter Sharts (Jihmi Kennedy).

I leiren deler Thomas, Rawlins, Tripp og Sharts telt med en stum gutt som er troppens trommeslager. Under oppbyggingen av troppen får oberst Shaw kjennskap til at Sørstatene har vedtatt den såkalte «Emancipation Proclamation», et edikt som fastsetter at svarte menn som blir tatt til fange under strid med konføderasjonshæren, med umiddelbar virkning vil bli overført til slaveriet. Fargede menn iført nordstats-uniform vil bli hengt umiddelbart; det samme vil deres hvite befal. På bakgrunn av denne overhengende trusselen tilbyr oberst Shaw sine soldater og offiserer å trekke seg fra tjenesten uten fare for represalier, men ingen benytter seg av tilbudet. Dernest begynner regimentet en hard treningsperiode for å bli stridsdyktige, og filmen følger regimentet under treningen og i de påfølgende kamphandlingene.

Rulletekstene opplyser at på grunn av det store motet som 54ste regiment utviste i kamp, besluttet Nordstatene å tillate tusenvis av fargede menn å innrullere seg i hæren og å delta i striden mot Sørstatene. President Abraham Lincoln uttalte senere at dette var en medvirkende årsak til at Nordstatene til slutt klarte å vinne borgerkrigen.

Om filmen[rediger | rediger kilde]

Anmelderne og publikum[rediger | rediger kilde]

Filmen ble godt mottatt av anmelderne og har fått 91 % på Rotten Tomatoes.[1] Den kjente amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den tre og en halv stjerne (av i alt fire). Det eneste han hadde å utsette på filmen, var at han mente den i for stor grad ble fortalt regimentets kommandants perspektiv.[2]

Til tross for gode kritikker ble filmen en beskjeden suksess hos det amerikanske kinopublikummet, og innbrakte kun $ 28,8 millioner. Det er ikke kjent hva den innbrakte utenfor USA. Den havnet på 45-plass over de meste innbringende filmene i USA i 1989.[3]

Priser og nominasjoner[rediger | rediger kilde]

Filmen ble nominert til fem Oscar-priser og fikk tre, hvorav en til Denzel Washington. De andre to prisene ble vunnet i kategoriene Beste foto (Freddie Francis) og Beste lyd. Denzel Washington fikk også en Golden Globe-pris for sin innsats i filmen. Filmen ble nominert i ytterligere fire kategorier (blant annet Beste dramafilm). Den ble også tildelt tre priser ved Kansas City Film Critics Circle Awards, i kategoriene Beste film, Beste regissør og Beste mannlige birolle (Denzel Washington).

Filmen ble ellers tildelt en «Eddie» av American Cinema Editors, en «Best Cinematography Award» av British Society of Cinematographers, en Grammy for «Best Instrumental Composition» og to «Image Award» for Beste film og Beste mannlige birolle (Denzel Washington).

Videre ble Glory nominert til en BAFTA (kategorien Beste foto), en Artios av Casting Society of America (Beste casting), en Writers Guild of America og en «menneskerettighetspris» ved Political Film Society.

I Norge[rediger | rediger kilde]

Dagbladets anmelder gav den terningkast tre,[4] mens VG gav den terningkast fem.[5]

I rollene[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]