Glassvingesikader

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Glassvingesikader
Cixius nervosus er en av den vanligste artene i Norge.
Cixius nervosus er en av den vanligste artene i Norge.
Vitenskapelig(e)
navn
:
Cixiidae
Spinola, 1839
Norsk(e) navn: glassvingesikader
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Leddyr
Klasse: Insekter
Orden: Nebbmunner
Gruppe: Sikader
Antall arter: over 2 000 i verden
,150 i Europa, 6 i Norge
Habitat: mest på trær, urter, gress, på varme, lune steder.
Utbredelse: alle verdensdeler unntatt Antarktis
Delgrupper:

Glassvingesikader er en familie av sikader, og en del av gruppen Fulgoromorpha. De finnes over hele verden.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små til middelsstore (3 – 11 mm), avlange sikader. Hodet er kort og bredt, pannen og ansiktet har lengdekjøler, pannen er ikke eller lite framskytende mellom de ganske store fasettøynene. Oversiden av thorax (mesonotum og scutellum) kan ha lengdekjøler. Antennene er ganske små og sitter festet på sidene av hodet under fasettøynene. Sugesnabelen er kort og peker i hvile bakover mellom forhoftene. Forvingene er store og nærmest rektangulære med avrundede hjøner. De dekker normalt hele bakkroppen. Vanligvis er de glassklare, gjerne med ett eller to brune tverrbånd, men de kan også være fargede (dog gjennomsiktige). De har et tett nett av kraftige årer og det sitter påfallende, små, brune, hårbærende knøler jevnt fordelt utover vingeårene. Bakvingene er vanligvis velutviklede, og de flyr godt. For- og mellombeina er nokså korte, bakbeina utviklet til hoppebein.

Hunner utskiller et voks lignende stoff på bakkroppen.

Levevis[rediger | rediger kilde]

De fleste artene er plantesugere, men noen få er rovdyr.

Nymfene lever i jorden og suger saft av planterøtter. De voksne lever over jorden, på og av planter, hovedsakelig trær. Noen er spesialiserte på ett planteslag, mens andre kan leve på flere.

Nymfene har flere hudskift og ligner mer og mer på de voksne (imago) for hvert hudskifte. Cixidae-artene har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier.

Fossiler[rediger | rediger kilde]

Cixiidae er en gammel gruppe, og fossiler er kjent tilbake til jura-tiden.

Skadedyr[rediger | rediger kilde]

Phytoplasma er vanlige parasittene i noen arter, disse har økonomisk betydning som skadedyr på enkelte frukt, sukkerbete og liljer.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Det er beskrevet rundt 150 slekter og nær 2000 arter, men det er sannsynlig at det kan finnes dobbelt så mange arter. I Europa er det funnet nær 150 arter, i Norge bare seks.

Treliste

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]