Glafyra

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Glafyra (gresk: Γλαφύρα) var en gresk hetære eller kurtisane på 100-tallet f.Kr.[1][2] Hun var fra Kappadokia i Anatolia av uklar bakgrunn.[3] Glafyra var kjent og feiret i antikken for sin skjønnhet, sjarme[4] foruten at hun også hadde et rykte for å være forførende.[5]

Hun var gift med en framstående greker fra Kappadokia ved navn Arkelaos, yppersteprest ved tempelet og hersker i byen Komana.[6] Han tjente den romerske krigsgudinnen Bellona. Via sin mann var antagelig Glafyra herskerinne av Komana. Arkelaos' far hadde samm navn, som døde i 55 f.Kr., hadde samme posisjon i Komana, og skal ha vært i samme slekt som Mitridates VI av Pontos (død 63 f.Kr.).[7]

Glafyra fødte Arkelaos to sønner:

  • Arkelaos Sisines, også kjent som den siste kongen av Kappadokia fra 36 f.Kr. og til sin død i 17 f.Kr.[8]
  • Sisines

I 47 f.Kr. sørget den romerske hærføreren Julius Cæsar, etter å ha beseiret sin fiende Pompeius, å avsette og frata Arkelaos hans posisjon som yppersteprest og hersker over Komana.[6] Arkelaos ble erstattet av en annen gresk adelsmann ved navn Lykomedes.[9] Pompeius hadde vært familiens beskytter.[5] En tid senere døde Arkelaos, men datoen er ikke kjent, og Glafyra ble værende i Kappadokia med sine to sønner.

Flere år senere ble Glafyra en av elskerinnene til den romerske hærføreren og Cæsars allierte Marcus Antonius. Ved sin skjønnhet, ynde og ikke minst sine evner til overtalelser, sørget Glafyra for å få Antonius til å installere hennes eldste sønn som konge av Kappadokia.[10] Av den grunn fjernet og henrettet Antonius den eksisterende kongen, Ariarathes X av Kappadokia, i 36 f.Kr. I dennes sted ble Arkelaos Sisines installert som hans etterfølger. Med sin første hustru fikk Arkelaos Sisines to døtre, den ene ble oppkalt etter moren, Glafyra, og hun ble gift med en sønn av Herodes den store. Etter henne fikk han flere etterkommere.[11]

Glafyra synes å ha vært en mektig kvinne ved det kongelige hoff og med innflytelse over de interne politiske forholdene i Kappadokia. Det er indirekte bevitnet ved de hånsord som ble avgitt på samme tid som slaget ved Actium i 30 f.Kr. av Octavianus rettet mot Marcus Antonius.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Syme, Ronald (1995): Anatolica: Studies in Strabo, Clarendon Press, s. 144
  2. ^ «Glaphyra» i: Peck, Harry Thurston (1898): Harpers Dictionary of Classical Antiquities
  3. ^ Watkins, John (1806): A biographical, historical and chronological dictionary, artikkel om Glaphyra
  4. ^ Syme, Ronald (1995), s. 144 & 148
  5. ^ a b Syme, Ronald (1995), s. 167
  6. ^ a b «Archelaus» Arkivert 12. oktober 2012 hos Wayback Machine. i Smith: Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology, v. 1, s. 263
  7. ^ «Berenice IV» Arkivert 18. februar 2011 hos Wayback Machine., genealogi
  8. ^ Dueck, Daniela; Lindsay, Hugh; Pothecary, Sarah (2005): Strabo's Cultural Geography: The Making of a Kolossourgia, Cambridge University Press, s. 208
  9. ^ Dueck, Strabo’s Cultural Geography, s. 197
  10. ^ a b Syme, Anatolica: Studies in Strabo, s. 148
  11. ^ Temporini, H. & Haase, W. (1980): Aufstieg und Niedergang der römischen Welt: Geschichte und Kultur Roms im Spiegel der neueren Forschung, Walter de Gruyter, s. 1159

Litteratur[rediger | rediger kilde]